Etter sucessen med tiger`n i India følte Arnfinn Johansen og jeg oss "uovervinnelige" og la lista veldig høyt : våte drømmer om ulv i vinterlandskap,- og Arnfinn booket et nytt opphold hos Lassi Rautiainen på den finsk-russiske grensa (mange av dere som leser bloggen vet hvem Lassi er). Vi har jo vært der før flere ganger, men aldri på vinteren. Lassi kunne på forhånd rapportere om spredte og ustabile ulvebesøk på grisekadaveret. Det var uansett verd et forsøk. Fra flyplassen i Kajaani er det 3 timers kjøring ut i villmarka, først til basecamp og så 45 min kjøring på dårlig brøyta skogsbilvei til kamuflasjen i "No Mans Land" i grensesonen mot Russland. Avstandene, mørket, den dype snøen... med kryssende ulve- og jervspor og 35 kuldegrader var i sum en sterk opplevelse.
Jeg må innrømme at kulda virket litt skremmende på meg i begynnelsen, men vi klarte oss fint inne i Lassi`s "finerkasse" med en liten propanbrenner og rødspritkjøkken. Utstyret klarte seg bra også, med nesten 50 grader temperaturforskjell mellom kamerahus og ytre del av objektivet !! Vi lå i "kassa" i 3 1/2 døgn og så ..... ingenting. Ingen ulv viste seg på myra dessverre. Ikke jerv eller ørn heller for den saks skyld. Litt skuffa blir man jo, men på den andre sida : vi la lista høyt. Det var uansett en sterk opplevelse, og : vi prøver selvfølgelig igjen senere.
Her fantaserte vi om hvor ulven skulle dukke opp !!
Som et lite plaster på "såret" hadde vi derimot flaks i Kajaani på vei inn til og ut fra No Mans Land. I et åpent parti av en større elv visste Lassi om noen otere som var uvanlig tillitsfulle. Oteren er sjelden også i Finland, så dette var en sensasjon. På veien forbi elva inn til ulvemyra var det sen ettermiddag, overskya og 15 minus. Vi fant oteren, selv om lyset på det tidspunktet var rel dårlig.
På vei ut fra ødemarka igjen, tilbake til flyplassen, stoppet vi igjen v elva. Oteren hadde forflyttet seg, men vi fant den til slutt. Fremdeles 10-15 minus, men denne gangen med sol og veldig hardt lys. I tillegg ga tilfeldighetene oss motlys i tillegg !! Uansett en stor opplevelse. Jeg blir imponert over evolusjonen som har gitt oss dyr med slike tilpasninger : Opp og ned av vannet i 15 minus,... og like det !
Med abbor
