INDIA ... chicken tikka masala, Mahatma Gandhi, Bollywood, Maruti Jeeps, hellige kuer, nanbrød, kastemerker, diarè, hinduisme, crickett, røkelse, turban, Kingfisher øl, rupier, chili, verdens vakreste flyvertinner (udiskutabelt), Taj Mahal, Freddy Mercury (ja, han var faktisk indisk), Hare Krishna, immodium, Ganges, curry, sari, fattigdom, radmagre bikkjer, mer diarè, ennå flere kuer, nesten 1,2 milliarder mennesker - og altså (i alle fall inntil videre) : Bengalsk tiger.
Tiger-status :
Bali-tiger : utryddet
Java-tiger : utryddet
Caspisk-tiger : utryddet
Sørkinesisk-tiger : antakelig utryddet
Sumatra-tiger : status ukjent, kritisk
Indokinesisk tiger : status ukjent, kritisk
Sibirsk tiger : Kritisk, antakelig verdenspopulasjon på under 500 dyr.
Bengalsk tiger : Offisielle tall fra 2007 : anslått 1300 dyr, idag trolig under 1000.
Primær årsak til bestandsnedgang : ikke primært arealsituasjonen, ikke tigerturismen heller, men nesten ene og alene : krypskyting !!!
Inspirert av fjorårets vellykkede tur til Bandhavgarth NP reiste "Tiger-Johansen" (bør helst uttales på engelsk) fra Lillehammer (www.arnfinnjohansen.com) og undertegnede denne gangen til Kanha NP, også dette på det sentrale indiske høylandet nordøst for Dehli. Kanha er i motsetning til Bandhavgarh en, i indisk sammenheng, stor NP , og tigerbestanden her anslåes til mellom 70 - 110 dyr. Inkludert den nylig opprettede buffer-zonen er parken på ca 2 000 km2. Inderne har gjort en helhjertet jobb med arealsituasjonen, der bla mange landsbyer er flyttet ut av parken for å sikre parkens eksistens, men av ulike årsaker klarer de altså ikke å bekjempe krypskytingen.
Selv om det er opptil 100 tigre i Kanha er det ikke uten videre lett å finne dem. Tigerrevirer er store, topografien er kupert og vegetasjonen står tett som en vegg. Metoden går ut på å prøve å lokalisere en ev tiger i terrenget ved å lytte etter andre dyr`s alarm-calls, og på den måten prøve å danne seg et inntrykk av hvordan den beveger seg i terrenget. Er man heldig kan man forflytte seg langs de interne dust-roads i håp om at dyret vill krysse veien i et gitt punkt. I så fall får man bare noen sekunders glimt av den muskuløse katten i det den krysser mellom bambuskrattene på hver side av vegen. Vi jobbet steinhard, men så ingen tiger de første 5 dagene. Skuffelsen meldte seg uvegerlig, men det løsnet heldigvis litt de to siste dagene.
Tigerne bruker ofte vegene i parken for å markere reviret sitt, særlig i grålysningen tidlig om morgenen når skogbunnen ar våt av kondens og sanden i vegen fremdeles er tørr. Dette er en voksen hunntiger som vi hadde gleden av å følge i 11 minutter. En suveren dame, hun snudde seg knapt etter oss en eneste gang.
Reviret markeres i grålysninga
En typisk "crossing the road-tiger", en opplevelse som kan være over på sekunder. Også dette er en voksen hunntiger. Sjekk de kraftige skuldrene og den slanke bakparten !!
På dagen ligger tigeren som oftest og sløver i kratt eller høyt gress. De er nærmest "upåvirkelige" av menneskelig tilstedeværelse og kan plutselig åpenbare seg på nært hold.
Ung hanntiger
Ung hanntiger. Fotolyset er forøvrig OK ca 1 1/2 time på morgenen og 1 1/2 time på ettermiddagen. Ellers er lyset hardt og vanskelig.
Ung hanntiger i kveldssola
Ung hanntiger
Tigre er som de flestre andre kattedyr enstøinger. Ser man to dyr sammen er det enten pga parringstid eller fordi de ennå ikke har skilt lag fra moren sin. Disse ungene er ca 12 mnd gamle.
Indisk wild dog eller Dhole er en økologisk parallell til den mer kjente African Wild Dog. Verdenspopulasjonen er nå estimert til bare ca 2000 dyr.
Barasingha er en endemisk indisk hjorteart, finnes i to undererter og er knyttet til åpent vann der den ofte beiter undervannsplanter. Den ene av disse stammene finnes kun i Kanha NP, som altså utgjør hele verdenspopulasajonen. Bestanden var nede i ca 50 dyr for noen 10-år siden !! Pga et "realt indisk skippertak" for barasinghaen er bestanden i Kanha nå oppe i over 400 dyr.
Jeg er fasinert av slanger, men ser dessverre sjeldent slanger både i Afrika og India. De fører et bortgjemt liv !! Denne gangen var vi imidlertid heldige : Slangen er en Checkered Keelback og er som man ser knyttet til vann. Kjennetegn er de to stripene på hodet : under øyet og bak øyet. Den kan bli opptil 1,75 m lang. Dette individet så egentlig ikke så stort ut så lenge vi kun så hodet nede i pytten, men når Keelbacken plutselig kom brasende opp av sølepytten for å unnslippe to nærgående fotografer var den plutselig tjukk som en hesjestaur og svært stor for arten (i alle fall over 1,5 m). Den er ikke giftig, men påståes imidlertid å være aggresiv i pressede situasjoner (!!)
Min Field Guide to Snakes of India dokumenterer hele 163 slangearter i India. Hvilket bilogisk mangfold !!!
71 av disse er giftige, noen ekstremt giftige !
Denne rovfuglen lyder det eksotiske navnet Changeable Hawk Eagle (Spizaetus nipalensis). Her på et kadaver av hjortearten Chital.
Det er vinter i Kanha i januar, dette merkes selvfølgelig på nattetemperaturen, men også på fuglelivet som oppleves ganske beskjedent på denne tida. Dette er en Indian Pond Heron (Ardeola grayii) som hutrer i morgenkulda.
Den knøttlille Spotted Owlet (Athene brama) på familiens veranda.
Det er kaldt om morgenen, ned mot 0 grader. I desember hadde indre deler av Kanha minus 7 !! Store deler av den eviggrønne løvskogen stod nå brunsvidd etter dette kuldesjokket. Her vår erfarne tigerguide Rajendra Jhariiya som lytter etter mulige signal fra skogen tidlig om morgenen.
Det kan være en idè å prøve tigersøk fra elefantryggen når alt annet butter. Elefantene var imidlertid opptatt med en operasjon på flytting av gaur fra Kanha til Bandhavgarh denne gangen, så elefantene får vente til neste gang.
Solen går ned over India, .....
over 1 160 000 000 mennesker (1,16 mlrd),
en hel haug av kuer ....
og kanskje mindre enn 1 000 tigre.
