MOSKUS / MUSK OXEN IN DOVRE MOUNTAIN PLATEAU

D800E, 70-200/2,8, f/11,0, 1/40, ISO 800

Arnfinn Johansen, også kjent under navnet "Musk-Dundee", var med sin betydelige erfaring med moskus på Dovre, et åpenbart valg for ekspedisjonsleder. Vi andre var Yann Muzika, fransk naturfotograf bosatt i Japan, Danny Green fra UK (ja nettopp,... the Danny Green) ... og lille meg. Ideen var å bære utstyret inn i fjellet, etablere base camp og operere derfra i 5-6 dager. Vi måtte gå 2 ganger for å klare vekta (betydelig !!) og brukte den første dagen til å etablere campen.  Etter "Ulykken" for 3-4 år siden er jeg ikke i min beste form, jeg innrømmer dèt, men melkesyre er jeg vant til, .....men når kvalmen kommer, da er det tungt. Har ikke vært så sliten siden 5-mila i Kollen i 1969 (!!) (og da var jeg ganske sliten). Likevel : En "Canonfotograf" hadde det faktisk ennå værre enn meg, gikk med korte, viljeløse zombieskritt, glassaktig blikk rett fram og responderte ikke på spørsmål om ISO og lukkertid !! Han frøys i kuldegradene om natta også. For min del del ble det å dra på seg MYE klær ved "sengetid", snøre igjen soveposen og puste i et lite "høl" for å holde varmen. Når man etter hvert kjenner varmen komme... sovner man utslitt og mett (på REAL turmat) inne i den gjensnurpede "sovepose-kokongen". En natt våkna jeg i ørska ...på kokepunktet !! Ufattelig varmt. Ingen luft å puste i heller. Kvelningsfornemmelser. Hvor i helv... var åpningen ? Famla febrilsk etter glidelåsen og panikken var rett rundt hjørnet. Fant glidelåsen og dro instinktivt og resolutt ned !! Den jævla glidelåsen forkilte seg selvsagt umiddelbart. For ettertiden må det være klart at jeg på dette tidspunktet prøvde å ta meg kraftig sammen og "dekode" glidelåsen i det svarte, oksygenløse mørket, men dette ble oppsummert som : nytteløst. Temperaturen steg. Denne gangen dro jeg hardt i glidelåsen ...som dessverre bare forkilte seg ennå værre. 

Panikken trua ikke lenger ..... den var et faktum !

En hånd på hver side av den lille åpningen ut til friheten, og røska til av alle krefter. Her skulle det reddes liv, og det spilte det ingen rolle om noe ble ødelagt, jeg måtte bare UT !! "Noe" revna i mørket.... gussjelov !!  Endelig luft !! jeg fikk tredd hode og overkropp ut gjennom en trang revne i i soveposen og hyperventilerte meg tilbake til de levende. Tente etterhvert hodelykta for å få oversikt over skadeomfanget. Oi, oi !! Er det noen der ute som noen gang har filosofert over hvor mye dun det egentlig er i en dunpose ?? Jeg kan rapportere : "Ubeskrivelig mye" !! Prøvde å legge meg oppå det spjæra hullet for å tette flommen av små, hvite, deliriske dun og å ligge urørlig i påvente av dagslyset. . Det første jeg hørte om morgenen var at Arnfinn spytta småfjær og spurte lakonisk om "noen ville ha egg til frokost" Dun over alt : i øyekroker, munnviker, øyebryn, underbukser, kaffe, brødskiva og i gammeldansken !! En rask retrett til sivilisasjonen tårna seg opp som antatt konsekvens, men"expedition leader"trylla fram elektrikertape og revnen ble "isolert".

Moskusen, dette underlige dyret som likneren mellomting mellom geit, flodsvin, grizzly & villsvin, som kan veie opp til 400 kg og som ser ganske så sedate ut i sin fotside helårsfrakk.... er egentlig lynrask og i tillegg herostratisk berømt for sitt skrantende humør. Diise dyra avkrever rett og slett : respekt. Danny & jeg fulgte en og samme flokk i 2 fulle dager. "Trikset" er å nærme seg langsomt og være godt synlig. Disse dyra skal man helst ikke overraske. "Vår flokk" aksepterte oss etterhvert, og jeg komm helt in på 30 m før jeg "ikke hadde lyst" til å gå så mye nærmere. En av våre Canonfotografer prøvde seg imidlertid på en "snarvei", og måtte etterlate fotoutstyr for 150 000 i lyngen ... og løpe for livet !!

Takk til Arnfinn, Yann & Danny for en fantastisk fin opplevelse, og spesiell takk til Arnfinn Johansen for prikkfri utøvelse av ekspedisjonslederrollen !!

D4, 600 /4,0, f/6,3, 1/1250, ISO 1250

D4, 600/ 4,0, f/6,3, 1/ 800, ISO 1250

D4, 600 /4,0, f/6,3, 1/400, ISO 1000

D4, 600 /4,0, f/6,3, 1/1000, ISO 1250

D4, 600 /4,0, f/6,3, 1/320, ISO 1000

D4, 600 /4,0, f/6,3, 1/320, ISO 1000

D4, 600 /4,0, f/6,3, 320, ISO 500

D4, 600 /4,0, f/6,3, 1/1250, ISO 1000

600 /4,0, f/6,3, 1/1000, ISO 1000

D4, 600 /4,0, f/6,3, 1/400, ISO 500

D4, 600 /4,0, f/6,3, 1/500, ISO 1600

D4, 600 /4,0, f/6,3, 1/320, ISO 1600

D4, 600 /4,0, f/6,3, 1/1000, ISO 500

Base camp

D800E, 14-24 /2,8, f6,3, 1/800, ISO 800

From left to right : Arnfinn Johansen, Yann Muzika, Danny Green & .... me

Photo : Arnfinn Johansen 

As you are away from sivilization for some time .. thoughts can easily make up wonderful fantasies about girls (at least in my head). This however is NOT the back head of some thick-haired lady... this one is ..... dynamite !!!

  

D4, 600 /4,0, f/6,3, 1/200, ISO 1000 

English : A group of musk oxen from Greenland was released in Dovre mountain plateau in Norway in 1932, and with a genetic help of a few later releases, this has ever since been the only wild population of musk oxen in the nordic countries. I had the pleasure to spend a week in the high alpine region of Dovre with Arnfinn Johansen (www.arnfinnjohansen.com), Yann Muzika /(http://thewildernessalternative.com) & Danny Green (www.dannygreenphotography.com) to document some of the approx 250 musk oxen living in this extreme environment. We had to work hard for it, but we found them, these amazing animals adapted to the most harsh climate found in the whole northern hemisphere.

Thanks to Yann, Danny & Arnfinn for great company and for me : important inspiration.      

HØSTENS HUGGORMER /LATE SUMMER ADDERS

D4, 105 mm micro 2,8, f/8,0, 1/500, ISO 1250

Bortsett fra pissemaur på hele kroppen og utallige flått på de mest private steder (har tatt Borelia vaksine) har dette simpelt hen vært .... en fryd !!   Igjen : takk til Pål Sørensen for god opplæring og hyggelig selskap. Vi har hatt mange fine turer.

Mine venner med gifttenner i overkjeven og siksak på ryggen har nå gått og lagt seg, de sover nå sin Tornerose-søvn og håper å bli kysset av vårens livgivende varme. Vinterdødeligheten hos reptiler i Norge er høy. Håper de klarer seg denne vinterens også .... og at vi sees i april 2013.

Jeg tar uansett med champagne !!!   

English : They gave to much pleasure this summer, and for this I am really grateful. Winter is a critical time for my reptile friends in this cold country. I really hope to see them all next spring.

I will bring champagne !!

D4, 105 mm micro 2,8, f/8,0, 1/800, ISO 1250

When the weather is drying up after a wet period, the adders usually come out to warm up in an open, sunny place. This is usually a good time to spot them.

D4, 105 mm micro 2,8, f/8,0, 1/500, ISO 1250 

A wet & cold adder curling up, hoping for some sunny warmth.

D4, 105 mm micro 2,8, f/8,0, 1/400, ISO 1250

Before skin shedding a thin layer of air slips in between the old and the new skin, and the snakes` eye turns dim blue. To provide an easy go for the old skin the snake usually do not take prey in this period.

D4, 105 mm micro 2,8, f/6,3, 1/2500, ISO 1000  

An adders eye just before skin shedding

D4, 105 mm micro 2,8, f/6,3, 1/1000, ISO 400

An adders sharp eye

D4, 105 mm micro 2,8, f/8,0, 1/640, ISO 1250

The way we usually see them : from above.

D4, 105 mm micro 2,8, f/8,0, 1/200, ISO 1250

A beautiful, large and black female adder curling up in the morning sun. Check the body shells on the closest curl : the shells are spread apart from each other, so this snake has recently swallowed a prey. 

D4, 105 mm micro 2,8, f/16,0, 1/320, ISO 2000

A typical place for an adder to warm up : an open, rocky spot with low grass & moss surrounded by higher vegetation for a possible quick escape.

D4, 105 mm micro 2,8, f/13,0, 1/1000, ISO 2000

Another good spot for adders : a battery of old rotting branches & lumber surrounded be thick vegetation supports warm surfaces, possible escape & plenty of mouse prey. 

This brown lady was big like a rattle snake !! 

D4, 105 mm 2,8, f/13,0, 1/800, ISO 2000

Just in case you might be interested (?) : The male adder (this picture) has a relatively parallel shaped tail backwards from anal to tail (because of hidden penis inside), while the female`s tail (next picture) is more "arrow-shaped". This is the best way to decide adders sexes.  

D4, 105 mm 2,8, f/13,0, 1/800, ISO 2000    

Female adder

D4, 105 mm micro 2,8, f/13,0, 1/60, ISO 2000

A shedded adders skin. My biologist friend Pål can refer this skin to a specific individual due to patterns on the head. Impressing !!! 

D4, 105 mm micro 2,8, f/13,0, 1/1250, ISO 2000 

Pål is investigating a female adder to find out if she is pregnant or not.

(yes, he HAS been bitten !! ... and yes, it WAS painful indeed, involving both ambulances & hospitals!!)

D4, 105 mm micro 2,8, f/6,3, 1/4000, ISO 1000.

EN NORSK KVELERSLANGE !! / A NORWEGIAN CONSTRICTOR

D3s, 105/2,8, f/16,0, 1/320, ISO 2000

Som de fleste er klar over har vi 3 ulike slangearter i Norge : Huggorm, buorm og SLETTSNOK. Slettsnoken er sjelden, varmekjær og finnes kun i mer eller mindre isolerte populasjoner langs deler av kysten i Syd Norge. En typisk slettsnokbiotop er et varmt, skrint skråningsområde med fjell i dagen (røsslyng & furuimpediment). Navnet har dyret pga at skjellene på kroppen mangler den gjennomgående midtstilte ryggen som deler skjellet i to symmetriske deler .... og som er så typisk for andre slangearter. Også det englske navnet SMOOTH SNAKE er avledet av dette. Den blir vanligvis opp til 70 cm lang, men et individ på hele 89 cm er registrert i Norge på 60 tallet. I tillegg til at slettsnoken er sjelden fører den også et bortgjemt liv i tett lyng, sprekker og under steiner, og er derfor :

svært lite synlig.

Man skulle kanskje tro at disse 3 artene konkurrerte om føden, men dèt har evolusjonen sørget for at de ikke gjør. Huggormen er spesialisert mot varmblodige dyr (særlig mus), buormen er spesialisert mot amfibier og slettsnoken spiser tilnærmet bare  .... reptiler. I Norge blir dèt for slettsnokens del primært firfisler og stålorm + en og annen mindreårig huggorm. Ikke vanskelig å forstå at fødetilgangen for denne arten er begrenset, og dette gjenspeiles selvsagt også i veksten. Når slettsnoken griper sitt bytte ruller den seg rundt dette som en kvelerslange for å holde byttet fast.

Tatt i betraktning at dyret er sjeldent, har en bortgjemt livsførsel & "reservert" natur og at tilgangen på firfisler er svært begrenset (i alle fall i mitt område), blir det et relativt "ambisiøst" prosjekt å skulle dokumentere slettsnok med bytte. De 3 bildene som viser slettsnoken med firfislebytte er tatt under kontrollerte forhold. Dette har imidlertid kosta langvarig arbeide og krevde i tillegg betydelig flaks. Jeg fikk, bokstaveig talt, noen få sekunder av bataljen før slangen trakk byttet med seg inn i vegetasjonen og ble borte.

Jeg er så heldig å ha en venn som er biolog og som har forsket på slettsnok i mange år. Det Pål Sørensen ikke vet om reptiler er ikke verd å vite. Han har lært meg utrolig mye, inspirert meg og hjulpet meg. Jeg skylder Pål en stor takk.      

D3s, 105/2,8, f/16,0, 1/250, ISO 2000

D4, 105/2,8, f/8,0, 1/800, ISO 1000

 Slettsnoken fører et bortgjemt liv og er ikke lett å få øye på. Som jeger er den, i motsetning til feks.  buormen, ganske avventende og lar heller byttet komme til den.

D4, 105/2,8, f/8,0, 1/200, ISO 1600

Med en lynrask bevegelse har slettsnoken har nettopp grepet fatt i firfisla som passerte forbi, den holder byttets hode i kjeften og ruller seg rundt resten av firfislekroppen som en kvelerslange.

The smooth snake holds the lizard prey like a real constrictor snake.

D4, 105/2,8, f/6,3, 1/200, ISO 2000

D4, 105/2,8, f/6,3, 1/125, ISO 2500

D4, 105/2,8, f/6,3, 1/125, ISO 3200

Selv om firfisle er slettsnokens livrett, tar den også en del stålorm (slow worm). Her kommer en stålorm ut fra gjemmestedet sitt i skogbunnen i tusmørket.

D4, 105/2,8, f/5,6, 1/60, ISO 2500 

Stålorm /slow worm

D4, 105/2,8, f/11,0, 1/125, ISO 2000

Når ormen nærmer seg hamskifte løsner den gamle hammen og luft trenger inn mellom gammel og ny ham. Dette gir dyret en matt, lyseblå "hinne" over øyet i en kortere periode. I denne perioden tar ormen normalt ikke til seg føde.

Due to the forthcoming skin shedding the animal gets a dim blueish layer over the eye for a shorter period

D3s, 105/2,8, f/16,0, 1/500, ISO 2000

 Slettsnok før hamskifte

Smooth snake shortly before skin shedding

D3s, 105/2,8, f/11,0, 1500, ISO 1000

Pål registrerer individene, og kjenner dem utrolig nok igjen på små variasjoner i farge & mønster i skjellstrukturen. Dette er "hann nr 15" ... som han ikke hadde sett på 2 år. På disse to åra hadde nr 15 vokst 2 cm og veide nøyaktid det samme som før 2 år siden.

D3s, 105/2,0, f/16,0, 1/500, ISO 2000

Løfter man opp en slettsnok vil den bite iltert for å forsvare seg !! Ormen har imdlertid ikke lange tenner og etterlater i værste fall noen blødende risp i huden

The smooth snake bites fierily when picked up. The bite is however (relatively) harmless.

D3s, 105/2,8, f/11,0, 1/500, ISO 1000.

  

Slettsnoken i sitt rette element

D4, 105/2,8, f/8,0, 1/100, ISO 2500

DØDENS ESTETIKK / DEADLY BEAUTY

Buormen har nettopp fått tak i frosken bakbein

D4, 105 micro 2,8, f/10,0, 1/1250, ISO 1600

Jeg er rett og slett fasinert av slanger, og har brukt mye tid på å dokumentere disse vakre og mystiske dyra. I 2010 satte jeg meg høye mål, feila massivt samme år, men lyktes bra i 2011. Mange av disse bildene er tidligere blogga, et av dem vant premie i NNPC og noen er presentert i Natur & Foto nr 3/12. Jeg ville jobbe mer med buorm i vann i år, men når det kom til stykket ... orka jeg rett og slett ikke å gå gjennom all den innsatsen èn gang til. Jeg måtte definere et annet mål og bestemte meg for å gå dypere i tema "buorm med bytte". Buormens meny består nesten utelukkene av amfibier, så jeg satte igang et omfattende "buorm & frosk-prosjekt". Jeg har brukt det meste av sommeren og høsten på å forberede og gjennomføre dette.

For å klare dette var det helt nødvendig å definere en eller annen form for kontrollert situasjon. Denne kontrollerte situsjonen fikk imidlertid en betydelig størrelse (et lite "økosystem" så å si) og i tillegg til dedikert arbeide krevde derfor opptakene også en god porsjon flaks.

Den halvstore frosken hopper dovent bortover skogbunnen. Jeg vet det er en buorm der ute et eller annet sted, men ikke hvor. Mens jeg gjemmer meg og tenker på alt arbeidet som ligger bak og hvor liten sjansen egentlig er for at det skal skje noe mens jeg er tilstede ... og i så fall hvis det skjer noe : hvor liten sjansen er for å komme på akseptabelt hold uten å skremme .... farer plutselig buormens hode og hals opp av mosen i en imponerende lynrask bevegelse !! og griper frosken i ètt bestemt bitt ((hvilken oppvisning, er det rart man er fasinert av slanger !!!). Buormen har som kjent ingen gift til å bedøve byttet med og tar derfor ikke sjansen på å justere grepet etter det første bittet. Den har denne gangen tilfeldigvis fått tak i froskens bakbein og mens frosken kjemper voldsomt imot, starter ormen svelginga bakfra umiddelbart. Jo lenger inn frosken kommer i svelget jo mer låst blir den i bevegelsene. Ormen trer seg rett og slett utenpå froskens bakbein, først høyre munnvik, så venstre, nådeløst millimeter for millimeter. Jeg venter litt med å prøve å komme i posisjon, frosken bør være et stykke inn i gapet før jeg tør å vise meg, ellers spytter den bare byttet ut igjen. Jeg åler meg forsiktig i posisjon og tar de første bildene. D4`n bråker noe helt jævlig !! Jeg burde brukt "Quiet mode" !! og ormen drar dessverre byttet med seg inn i vegetasjonen og blir borte !!! Mens jeg ligger der og depper ... kommer plutselig hele bataljen rullende ut av vegetasjonen igjen. Jeg var allerede i posisjon !!

Siden har jeg klart å gjenta seansen med padde. 

Det venstre bakbeinet er langt ned i svelget, det høyre butter imot i ormen munnvik

D4, 105 mm micro 2,8, f/10,0, 1/500, ISO 1600

Dersom ormen svelger frosken forfra går svelgingen lettere

D4, 105 mm micro 2,8, f/8,0, 1/160, ISO 1600

D4, 105 mm micro 2,8, f/10,0, 1/500, ISO 1600 

"Dødens estetikk" ??

D4, 105 mm micro 2,8, f8,0, 1/1000, ISO 1600

D4, 105 mm micro 2,8, f/10,0, 1/1600, ISO 1600

D4, 105 mm micro 2,8, f/6,3, 1/200, ISO 2000

D4, 105 mm micro 2,8, F/6,3, 1/200, ISO 2000

D4, 105 mm micro 2,8, f/8,0, 1/250, ISO 1600 

Padda beskytter seg ved å blåse seg opp som en rund ball og stikke beina ut som mottakere

D4, 105 mm micro 2,8, f/6,3, 1/100, ISO 3200

Padda stikker alle 4 beina ut som mottakere for å gjøre svelgingen vanskeligere

D4, 105 mm micro 2,8, f/5,6, 1/640, ISO 3200

Padda er utsyrt med svake giftkjertler i skinnet og tas vanligvis ikke som bytte av andre dyr. Buormen ser imidlertid ikke ut til å bry seg

D4, 105 mm micro 2,8, f/5,6, 1/640, ISO 3200

Buormen er en "atletisk" jeger som beveger seg raskt i terrenget på aktiv jakt etter føde... i motsetning til huggorm og tildels slettsnok som i stor grad ligger stille og venter på at byttet skal komme til dem.

D4, 105 mm micro 2,8, f/5,6, 1/640, ISO 3200

 Etter at et bytte er svelget jobber ormen mye med kjevene for å få dem "på plass" igjen etter gapingen.

D4, 105 mm micro 2,8, f/5,6, 1/200, ISO 3200

Buorm i terrenget

D4, 105 mm micro 2,8, f/6,3, 1/100, ISO 2500

Det skal skarpe og trenede øyne til å oppdagen en orm som ligger slik

D4, 105 mm micro 2,8, f/8,0, 1/125, ISO 1600

Til opptakene har jeg, som man ser, brukt 105 mm micro. Brennvidden er i korteste laget og det krever dessverre at jeg må komme meg ganske nær, men den er lyssterk og sylskarp. Jeg tar av solskjermen for ikke å virke nærmere enn nødvendig. Alternativt kunne jeg brukt 70-200, men denne har altfor dårlig nærgrense, eller ev 200-400, men denne blir for stor og tung i en slik situasjon. Lyset er ofte dårlig nede  på skogbunnen, jeg bør minst bruke f/6,3 pga dybdeskarpheten, og når man da prøver å holde ISO nede på et akseptabelt nivå .... og i tillegg skjelver i hele kroppen av spenning .... blir det noen uskarpe bilder. Jeg bruker ikke blitz fordi dette skremmer og fordi jeg egntlig ikke liker kunstig lys.

Håper dere liker bildene, jeg er i alle fall stolt ! 

Det kommer mer orm senere (huggorm og slettsnok)

English : I spent a lot of time and effort the previous 2 years to document adder swallowing mouse and grass snake in open water. This summer I have focused on local grass snakes (Natrix natrix) and my ambition was to document grass snake with prey. The grass snake almost entirely feeds on amphibians, so I started my "grass snake & frog project". 

Imagine : These kinds of dramas happens every day out there, ... just outside the kitchen door !!

Coming up : adders & smooth snakes