Ayakulik River ligger på Kodiak Island og er kjent som en av verdens beste lakseelver. Vi var 12 fiskegale nordmenn (dvs egentlig 11 fiskegale + undertegnede) som møttes i Kodiak City, et lite veikryss på nordøstsiden av øya, for å padle ned Ayakulik. For å nå elva som ligger i sydenden av øya, måtte vi igjen fly småfly over endeløs, veiløs og bosettingsløs villmark i opptil 1 1/2 time. Ayakulik er en liten elv,- det å lande med småfly på denne svært grunne og buktende elva var en skikkelig grøsser !! Imponert over både flytype og piloter. Vi padlet i 3 oppblåsbare zodiaker, 4 pers i hver båt. Der det var mulig drev vi med strømmen, ellers gikk vi i vadere i elva og leide båtene. Turen tok en uke. Vi var visstnok de eneste som padlet ned elva i år (!)
Det ble MYE nærkontakt med bjørn, og knallskudd og pepperspray måtte til noen ganger for å holde de mest nærgående på forsvarlig avstand. Mens sportsfiskerne dro laks etter laks, de fikk aldri nok (!) og dro visstnok mellom 700 og 800 laks på disse dagene. De fleste ble selvfølgelig satt ut i elva igjen etter å ha blitt sånn passelig mishandla, mens noen få ble mat og bjørneåte for fotografene. Det var laks til frokost, lunsj, middag og kvelds. Nam nam. Etter å ha dradd min ene laks på 6 kg (den ble faktisk brukt til mat !!) benytta jeg tida til å fotografere, gå turer i terrenget (med en viss bjørnerisiko) og nyte den øde naturen.
Vi var heldige med været, men fikk likevel smake naturkreftene. Man blir liten i slike situasjoner.
Kodiak Island er golde fjell, skogkledde daler, forblåste vidder og lune buktende fjorder.
Camp 1, i øvre del av Ayakulik. Landskapet er treløst og åpent. Elva er grunn og kan krysses hvor som helst.
En stor Silver Salmon på kroken !
Silver Salmon eller Coho Salmon som den egentlig heter
Pga bjørnene må all fisk renses midt ute i elva og nedstrøms campen
Catch `n`release kalte de det !
Sockeye eller Red Salmon gyter tidlig på sesongen, og som de fleste Nord Amerikanske lakseartene dør de etter gytingen. Elva var full av død og døende laks, elvevannet var rett og slett en bakteriebombe og kunne forårsake "beaver fever" (Ole Petter Drangsholt fikk erfare hva dèt er !) og bjørnene, som tåler det meste, fråtser i mat.
Vegetasjonen langs elva er frodig og bjørnene kan være nærmere enn man aner.
I løpet av sesongen utgjør planteføde ca 70 % av bjørnens fødeopptak. Langs elva var det imidlertid ikke vanlig å se gressende bjørner.
Verdens største brunbjørn : Grizzlyen på Kodiak, også kalt Kodiak Bear. Noen (Bent er den skyldige) har fortalt meg maks størrelse på opptil 750 kg, dvs mer enn dobbelt så stor som den eurasiske.
Etter èn uke ble vi hentet ut av elva, ved utløpet, på avtalt sted til avtalt tid, men det var egentlig bare såvidt det gikk..... hårfin timing i forhold til flo, vannføring i elva, steiner, grusbanker og fjellrygger. Pga de relativt ekstreme forholdene måtte vi flys ut i mange omganger fra elva fordi flyene ikke kunne ta særlig last under slike forhold. Vi hadde oppsamling på en større innsjø i nærheten... før vi fløy tilbake til Kodiak "City".
Igjen : Imponert over pilotene !
Stian : akkurat dette hadde ikke vært noe for deg !!