LAVE MAKRELLTERNER

D3s, 600 mm, f5,6, 1/6400, ISO 1600, -0,33

Barndomshjemmet mitt var fullt av bøker og mange av disse var om dyrliv og natur. Jeg husker jeg stirret nesten hull i sidene med de mange svarthvitt bildene og de få fargeoppslagene (med ensidig trykk). Dette var store saker for meg ! Det er rart hvordan slike barndomsinntrykk brenner seg fast i hukommelsen. Bildene sitter femdeles i hodet mitt. I hyllene var det også mange kunstbøker og en bok som gjorde stort inntrykk på meg som guttunge var en utgivelse av den norske kunstneren Ridley Borchgrevink med blyant- og pennetegninger av dyr. RB var en fantastisk tegner. I boka "Dyretegninger" fra 1942 (!) finnes en rekke tegninger av terner i grasiøse "ternepositurer". Jeg har fremdeles boka, en slitt sak med gulnede sider som lukter gammelt papir. En skatt av en bok ! Kanskje var dette medvirkende til at jeg har fått et slikt intenst forhold til makrellterna ? I tillegg kommer jo også det enkle faktum at makrellterna er selve symbolet på alle de gode minnene om skjærgårdsomrene på Østlandet som jeg vokst opp med. Ikke rart at makrellterna er min "favorittfugl" !!

Litt folkeopplysning : Forskjellen på rødnebbterne og makrellterne er i tillegg til makrellternas svart nebbspiss er (bla) at makrellterna er lengre !, har lengre bein og lengre vinger enn rødnebbterna (vingene på rødnebbterna er kortere enn halefjæra når fuglen sitter "sammenslått".... men det visst du selvfølgelig fra før.

Bildene er alle tatt i Bundefjorden og med ett unntak, fra flytende kamuflasje (fotomobåten Dyring Duck I). Terna i spiret er tatt i toppen av uthuset vårt fra takterrassen (over en kald Campari). Ternebildene minner meg om tegningene til Ridley Borchgrevink ! Vakre fugler.

D3s, 600 mm, f5,6, 1/6400, ISO 800, -0,33

D3s, 600 mm, f5,6, 1/6400, ISO 800, -0,33

D3s, 600 mm, f4,0, 1/800, ISO 500

D3s, 600 mm, f4,0, 1/1000, ISO 500.

D3s, 600 mm, f4,0, 1/1250, ISO 500.

D3s, 600 mm, f4,0, 1/1250, ISO 500.

I takspiret på uthuset : D3, 600 mm, f11,0, 1/500, ISO 800.

Fra første prøvekjøring av Dyring Duck I. Steinen på dekket skal veie omtrent like mye som kamera og objektiv. Avhengig av bevegelsene i vannet (bølger) varierer jeg isoportykkelsen mellom 2 og 5 cm. Stativhode har jeg droppa, det bygger for mye i høyden. Bøylenene er "elektrikerrør" i tynn plast

*

Forøvrig har jeg hatt et kjempeflott ørneopphold med Norway Nature i Flatanger i juli. Jobber med bildene nå og gleder meg til å blogge noen av disse.