D3s, 600 4,0, f5,0, 1/250, +2,0, ISO 1600
For a long time I`ve had this dream of wolverine in the deep winters grip of the Nordic snow and cold. A serious research sent me to Finland (..again).... this time to Ärë-Eero in the far east of Finland, where the boreal zone converts into the endless Russian taiga. Although rather easy to photograph in summer, the restless vagabond changes his personality completely in wintertime to extreme shy and unpredictable. I was told my chances for wolverine were limited, and that I rather should consider late spring instead. However, I was obsessed with the idea of wolverine in the mid winter landscape and accordingly : ignored the warnings. I experienced all the cliche`s of the Karelian winter : extreme cold, heavy snow and wind and even in periods : wet, heavy snow. I spent 7 full days in the hide, altogether approx 90 hours .... and had wolverine for a little less that 15 minutes..... which was acceptable taken my calculated risk in concern, but they never told me that the carcass would be at 84,1 m range (according to the info in my RAW files). I was told the reason for this was the shy character of the animal, ....and, yes, ....it was shy !! Even though I shot in Quiet mode and had a sleeping bag wrapped around the my camera body .... the wolverine heard me at 84 m ! The long distance with heavy snow in the air is not a good combination for photographs. Close to failure
The pictures were shot in Mid February
D3s, 600 4,0, f4,0, 1/320, +1,0, ISO 1600
Chasing away ravens
D3s, 600 4,0, f5,0, 1/320, +2,0, ISO 1600
A dead animal in wintertime is lifesaving food for hungry goshawks, ravens, crows, magpies, jays, tits etc ... but they all need the wolverine to open up the carcass. Without the wolverine, they would have problems.
D3s, 600 4,0 + 1,4 converter, f6,3, 1/200, +1,0, ISO 1600
The wolverine exposed incredible strengh and amazing energy to pull the carcass apart
D3s, 600 4,0 + 1,4 converter, f5,6, 1/160, +1,0, ISO 2500
En blåfrossen hønsehauk på en stivfrossen gris
D3s, 600 4,0, f5,6, 1/250, +1,67, ISO 1600
Goshawk attacking raven
D3s, 600 4,0, f4,0, 1/1600, +1,33, ISO 1600
Goshawk & ravens
D3s, 600 4,0, f4,5, 1/1250, +1,33, ISO 1600
Ravens & goshawk
D3s, 600 4,0, f4,0, 1/1250, +1,33, ISO 1600
Ravens are shy and intelligent birds. Closeups can be tricky !
D3s, 600 4,0, f6,3, 1/40, +1,33, ISO 1600
D3s, 600 4,0 + 1,4 converter, f5,6, 1/1600, +2,0, ISO 2000
D3s, 600 4,0 + 1,4 converter, f5,6, 1/1000, +2,0, ISO 2000
"This is no trumpet playing band, it ain`t what they call rock`n`roll" (Sultans of Swing / Dire Straits)
The Fuckup Four, ikke no` trompet-band dette her nei !! Fra venstre mot høyre : den herostratisk berømte bassisten Hellmöth Sphinx, den hørselskadde gitaristen Loui Odinese Corone, trommslager Gary Latex (kjent for sitt uberegnelige temperament og noe svikende personlige hygiene) og sist men ikke minst den kvinnelige vokalisten, gullstrupen Hrafni Füzzbulder (visstnok en fjern slektning av den tidligere gitaristen Werner Fuzzbulder ) (noen som husker ham ?).
En kompromissløs gjeng !!!
Noen (fortrinnsvis med barn) som har lest Yngvar Ambjørnsens barnebok om oteren Ollie som driver et hotell og kommer i skade for å booke et rockeband (4 kråker). Bandet driter seg ut etter å ha drukket en hel kasse med pærebrus. Fornøyelig historie !
D3s, 600 4,0 + 1,4 converter, f5,6, 1/1600, +2,0, ISO 2500
D3s, 600 4,0 + 1,4 converter, f5,6, 1/100, +1,67, ISO 2000
Jeg var Eero Kortelainens eneste gjest denne uka. Vi to bodde aleine i ei tømmerkoie bygd for finske tømmerhoggere en gang på 50 tallet og den hadde altså holdt liv i værbitte finner i bortimot 60 knalltøffe karelske vintre. Bygningens hjerte var en ovn så stor som fyrkjelen på et middels damplokomotiv. Stedet var ikke bare uten naboer, men også uten elekrisk strøm. Den batteridrevne radioen til Eero derimot summa og gikk på kveldene, og Eero`s radiostasjon sendte stort sett bare melankolske, mollstemte valser framført av menn og kvinner med klar røst og skjelvende vibratio... akkopagnert av fiolin og trekkspill. De handlet sikkert om bjørkeskog, ulykkelig kjælighet og myrull (omtrent i den rekkefølgen). Absolutt stemningsfullt.
Eero kan ikke et eneste ord engelsk, og mitt finske ordforråd begrenser seg til "skål" og "øl" ... i tillegg til å kunn telle til 2. Det blir ikke kvalitetssamtaler av slikt, .... men Eero hadde sine koder . Ett kvekk var universalmelding og kunne egentlig bety hva som helst avhengig av situsjonen : "God natt", "god morgen", "maten er servert", og hvis den kom i bilen mens vi kjørte : "jervspor i veien foran oss".
To kvekk derimot var signifikant og ensbetydende med "Er du forsynt" og 3 kvekk betydde "Sauna".
Det kom 3 kvekk hver eneste kveld hele uka !
