SYLTEREV OG VENTEMEIS

I løpet av dagene hos Terje Sylte og hans mårer i Molde i august fikk jeg også møte ungreven "hans" en sen kveld. Dette er et forhold som Terje har pleiet i hele sommer. Møtet krevde 3 forsøk, enten uteble rett og slett reven eller været var ufyselig, men altså på tredje forsøket ... Siden det var lite lys ble det litt leking med panorering og lange lukkertider.

Nå bærer turen til Alaska med to hyggelige karer og dyktige fotografer fra Kristiansand : Bent Olsen og Ole Petter Drangsholt. Jeg er spent om beinet klarer dette og litt redd for å sinke de andre, men nå er det ingen vei tilbake. DET FÅR BÆRE ELLER BRISTE. Er tilbake i midten av september (hvis alt går som det skal). Jeg blogger ikke underveis, men Bent gjør imidlertid dèt. Sjekk bloggen hans etterhvert. Du finner den øverst til høyre under blogger.

Kjartan Trana og Arnfinn Johansen har tatt noen nydelige rådyrbilder i sommer. Inntil videre får jeg dekke meg bak litt arty bevegelses-uskarphet.

Timene i mårskjulet ble lange enkelte ganger. Det ga meg mulighet til å teste ut mitt nye 600 mm objektiv med 1,4 converter.

MÅR !!!

Terje Sylte i Molde har klart det tilsynelatende svært få har klart før ham : å få et av skogens mest myteomspunnenne og sky rovdyr til å komme regelmessig på foringsplass. Gjennom langvarig og tålmodig arbeide .... og etterhvert også betydelige mengder honning er mårfamilien hans med tispe og 3 unger tilvendt to daglige doser med søtsaker. De kjenner igjen Terje når han gir seg til kjenne ved å plystre "Broen over Kwai"!! Hele A-laget (og litt av B-laget ... jeg var jo der !) står nå i kø for å fotografere Terjes mårer. Snart har vi like mårbilder alle sammen !! Jeg satt 3 dager i fotoskjulet hans og fikk dyret som jeg tidligere bare har sett fra bil etpar ganger som grå skygger over over veien......på nært hold. Det var en fin opplevelse. Takk til Terje for at jeg fikk slippe til og til Kjell- Erik Moseid for entusiastisk selskap i "mårbua".

Det lukter fremdeles honning av fotoutstyret mitt.

Mårplystreren !!

Mårmor med frokost til ungene : to spissmus

FINSKE BJØRNER I JULI

Jeg måtte jo avlyse turen til de finske bjørnene i april / påsken pga skaden min. Abstinensen ble for tung å bære i juli. Etter et solid dytt i rævva fra min venn Bent (takk Bent) bar det 5 impulsive dager alene til Finland. Det ble 3. gangen i dette området for meg, og denne gangen utvilsomt "all times high" !!! Det er ikke bare viktig å lykkes med dette, det er faktisk viktig å mislykkes noen ganger også !! Jeg mener, man er tross alt ikke i en zoo, men ute i naturen. Et par mislykkede prosjekt gjør uten tvil successen til noe opphøyd !!

Første natta, ved tjernet :









Andre natta, ved myra, med et sinnsykt regnvær :







Tredje natta, på myra igjen, men med "fint" vær denne gangen :







Fjerde natta, i skogen :





Femte natta, ved tjernet igjen :

(IKKE HELT) VILLE GAUPER

Gauper har alltid fascinert meg. Vakre, suverene, utilnærmelige og uoppnåelige !! To timer i gaupeinnhegninga på Langedrag før parkens åpningstid i månedsskifte juni / juli ble faktisk en fin opplevelse for meg. Nærkontakt med alle 4 gaupene, gjett om jeg lukta kattepiss når jeg halta ut igjen. Ufattelig at noen vil bruke tida si til å skyte disse dyra.









Slenger på etpar sommerelger,.... mor og barn.

SOMMEREN I BUNDEFJORDEN

Forsommeren var jo fin for bevegelseshemma folk. Kunne ikke gå noe særlig og heller ikke bære fotoutstyret så det ble mye å sitte i jolla på fjorden. Bundefjorden har faktisk et rikt fugleliv. Bilvinduet ble også brukt. Ikke allverdens til bilder, men utrolig deilig å høre lyden av D3`n igjen !!

I slutten av mai fikk det biologiske mangfoldet i fjorden et eksotisk tilskudd fra Flatanger. Bondetampene ville cruises med båt, de var overraska over det biologiske mangfoldet i fjorden (tror jeg), men Ole Martin Dahle og Stian Holmen ville mest av alt se operaen.

FREDAG DEN 13. FEBRUAR 2009

2009 ble et bratt år for meg. Det bratteste på lenge. Fredag 13 februar (!) tryna jeg på ski i de Italienske Alper og splintra det venstre lårbeinet mitt. Det var et komplisert brudd og litt ubehagelig, kan man si. Jeg får rett og slett en lang vei tilbake. Først operasjonen i Italia (tok 6 timer), så sykehuset i Italia, sykehus i Norge, rehabilitering på Catosenteret og mange tunge frustrasjoner. Det er tredd inn et stålskinne inne i hulrommet i lårbeinet og festa med skruer og ståltråd utenfra. Ingen ting skal visstnok ut igjen. Det sies det vil ta minst et år å bli shipshape. Vi får se.

Jeg måtte avlyse en masse ferdigbookede og planlagte fotoprosjekter. Det var tungt. Sliter fremdeles med beinet, men kan pr dd. bevege meg i terrenget og har begynt å fotografere igjen. Har trent mye, og mitt store "Cato Zahl Pedersen til Everest-prosjekt" blir nå Alaska med Bent Olsen i september. Har vært i tvil om det var realisatisk, men nå har jeg trua, det skal gå (kan jo ikke sinke de andre !)