søndag 31. mars 2013

VINTERHARER / ARCTIC HARES

D4, 600 4,0, f/4,5, 1/2500, ISO 1000 

Da jeg var guttunge i Vestfold var vinter-skauen alltid FULL av harespor, de gikk på kryss og tvers av skispora som var tråkka med treski og beksømstøvler. Hva skjedde ?? Klarte de ikke overgangen fra treski til fiberski ?? Denne vinteren har jeg feks kun sett harespor i lavlandsskauen min her på Østlandet et par ganger !! Haren har blitt et sjeldent dyr i "min" skau. Under slike omstendigheter blir dèt å skulle fotografere hare nærmest en utopi. På Ketil Olsens øy Rolfsøy på nordvestkysten av Finnmark er saken derimot en ganske annen. Her har harene åpenbart klart overgangen fra treski til fiberski med glans .... eller kanskje fordi man her gikk direkte over fra treski til snøscooter ?? 

Ketil inviterte til èn uke intensiv harefoto, og makan til tett harebestand har jeg nok aldri opplevd før. Metoden går i korte trekk ut på enkel posteringsjakt, der Ketil er harrabikkja (utrolig utholdende til å være såpass stor !), mens jeg gjemmer meg i snøen et stykke unna og håper at haren vil løpe i min retning etter at den er støkket fra dagleiet. Dette er altså teorien, men i praksis er det ikke enkelt å få autofokus til å sitte på et lite hvitt dyr .... i hvite omgivelser .... i bløtt lys uten konturer ... som kommer rasende mot deg  .... i siksak .... i 70 km/t !! Det ble noen bomskudd, og jeg GREMMET meg intenst over sløste sjanser. 

Harene var derimot relativt forutsigbare på hvor de hadde dagleiet og de samme individene lå ofte på de samme stedene hver dag. Dette genererte bruksrelaterte tilnavn som rørharen, båtharen, tilhengerharen, betongblanderharen, Tufjordharen, butikkharen, brakkeharen, fotballharen, moloharen ... 
og ikke minst : Jan Åge ... som bodde under en innsnødd campingvogn bak skolen. Jan Åge var kulere enn de andre lettskremte, og når "alle andre harer" var oppbrukt ... kunne vi alltid leke litt med Jan Åge til slutt. Jeg tror ærlig talt at Jan Åge var ganske letta da vi endelig dro.

Forøvrig fikk jeg en lærepenge mhp klima, og jeg kan ikke annet enn å være imponert over folk som har bodd der ute i generasjoner fra 1945 etter at tyskerne brente ned alle hus (boliger, driftsbygninger, uthus, kirke osv), til midten av 60-åra da øya fikk elektrisk strøm ... og fram til i dag.

Takk til Ketil for en flott opplevelse og også takk til Kjell Erik Moseid for hyggelig selskap og friske diskusjoner om jakt og jegere.

English : Pictures of arctic hares are taken mid March on the island Rolfsøy on the northwestern coast of Finnmark, Norway. This is on the same latitude as northern Canada & northern Sibiria, and offers some quite challenging weather conditions. The island has a dense population of arctic hares (no foxes out there, eagles are the only natural predators) ... and the approach towards the hares was done by one person scaring it out while others were hiding in the snow nearby hoping to have the animal come running right towards you. Autofocus on such a small white animal ... in white surroundings ... in soft light ... racing 70 km/h ..... zigzaging towards you ... was honestly challenging and many opportunities wasted.

Thanks to photographer Ketil Olsen for a great experience in Arctic Norway.  


D4, 600 4,0, f/5,6, 1/2000, ISO 1600


D4, 600 4,0, f/5,6, 1/2000, ISO 1600


D4, 600 4,0, f/5,6, 1/2000, ISO 800


D4, 600 4,0, f/5,6, 1/2500, ISO 320


D4, 600 4,0, f/4,5, 1/2000, ISO 1100


D4, 600 4,0, f/4,5, 1/2000, ISO 1250


D4, 600 4,0, f/4,5, 1/2000, ISO 1250


The hare har just been scared out of the dayhide, and blasts up a snowdrift in panic
D4, 600 4,0, f/6,3, 1/2500, ISO 250


D4, 600 4,0, f/4,5, 1/2000, ISO 1400


D4, 600 4,0, f/4,5, 1/2500, ISO 900


D4, 600 4,0, f/4,5, !72500, ISO 1000


D4, 600 4,0, f/5,6, 1/1600, ISO 1100


D4, 600 4,0, f/5,6, 1/1000, ISO 400


D4, 200-400 4,0, f/6,3, 1/2500, ISO 900


D4, 600 4,0, f/5,6, 1/500, ISO 900


D4, 200-400 4,0, f/5,0, 1/2500, ISO 1000


D4, 200-400 4,0, f/11,0, 1/250, ISO 560


Villa Olsen
D4, 24-70 2,8, f/6,3, 1/320, ISO 1250


Pretty strong winds sometimes
D4, 200-400 4,0, f/6,3, 1/1600, ISO 110 


Rolfsøy on a sunny day
D4, 200-400 4,0, f/7,1, 1/640, ISO 100

As always : I present too many pictures, .... but holding back is not my best ability ! 

onsdag 20. mars 2013

BUFFALO SOLDIERS & EN AKASIETORN

CAPE BUFFALOS


Cape buffalo, Masai Mara NP, Kenya
D3s, 600 4,0, f/5,0, 1/500, ISO 560


Cape buffalo, Masai Mara NP, Kenya
D3s, 600 4,0, f/6,3, 1/640, ISO 2200


Cape buffalo, Masai Mara NP, Kenya
D3s, 600 4,0, f/6,3, ISO 3600


Cape buffalo, Masai Mara NP, Kenya
D3s, 4600 4,0, f/6,3, 1/640, ISO 2500


Cape buffalo & yellowbilled oxpecker, Masai Mara NP, Kenya
D3s, 600 4,0, f/6,3, 1/640,ISO 1250


Cape buffalo & yellowbilled oxpecker, Masai Mara NP, Kenya
D3s, 600 4,0, f/6,3, 1/640, ISO 720

SAMBURU NP, KENYA



Samburu NP Kenya s located in central norhern Kenya and is known to be extremely arid. This is indeed reflected in species of wildlife beeing adapted to super-dry climate. In Dec 2012 however they had rain and the the landscape appeared as the Garden of Eden !


Galla oryx & redbilled oxpecker
D4, 600 4,0, f/6,3, 1/640, ISO 720


Galla oryx
D4, 600 4,0, f/6,3, 1/640, ISO 640


Gerenouk in early morning light
D3s, 600 4,0, f/5,6, 1/200, ISO 200


Gerenouks browsing at mid day
D3s, 600 4,0, f/8,0, 1/500, ISO 900


Reticulated giraffe
D4, 600 4,0, f/8,0, 1/500, ISO 800


Grants gazelle
D4, 600 4,0, f/4,5, 1/320, ISO 1000


Acacia thorns
D3s, 200-400 4,0, f/5,6, 1/500, ISO 360

Jada, jeg vet at man ikke skal bruke crocs i Afrika, herregud, jeg har jo vært i Øst Afrika 16 ganger nå, og liker ikke å framstå som en "førstereisgutt". Men så var det vekta på innsjekka bagasje da : 23 kg. Jeg måtte kutte ned på noe og "leirskoa" veide rett og slett for mye i forhold til crocs, og jeg ville heller bruke crocs internt i teltet og i leiren enn å legge igjen fotoutstyr hjemme. 

En kveld i Samburu NP er jeg seint ute til middag, har på crocs og tar snarveien til "diningen" over gresset. Jeg kommer bare 20 m før noe sylskarpt trenger dypt opp i venstre fot til det skraper mot knoklene. En acacie torn kan bli 5 cm lang og er spiss og stiv som en synål. Jeg hinka tilbake til teltet og fikk etter mange forsøk dratt monsteret ut med kraftig pinsett. Vondt ? javisst, men pytt pytt.

Etter kort tid este imidlertid foten opp som en ustekt brøddeig, stor og rund som en julekake i størrelse 44 !! Så skremmende ut. Etter noen dager dro campmanageren meg inn i sjefsteltet sitt og trylla fram en dider rød pille fra en pose uten etikett. Dèn skulle gjøre susen .....og det gjorde den ikke. Etter ytterligere et par dager viste campmanageren meg sin hvite perlerad der èn fortann mangla. Han hadde hatt stivkrampe, kjeven hadde låst seg og tanna var trukket ut for at han skulle få puste. Mao : jeg måtte til "doctor" for å få stivkrampesprøyte. Jeg har en viss erfaring med afrikansk sykehusvesen fra før ...og ble skeptisk. Lang kjøretur. "Doctor" er en røsig kar med hvit frakk og myndig kroppsspråk. Min lille "puselanke" blir nesten knust i håndtrykket hans. Han ga meg en pose piller med ymse farger (stadig uten etikett) og sa at jeg ikke behøvde å "worry anymore".  Jeg ville vite hva slags piller jeg fikk i fall oppfølging av norsk lege hjemme, men "doctor" lot meg vite at det var afrikanske leger som kunne afrikanske  infeksjoner, ikke europeiske leger. Vanskelig (og litt dumt ?) å være uenig med "doctor" i dette i denne situasjonen, så informasjonsflommen uteble.

Utviklingen var ikke bra. På hjemturen gikk ikke "brøddeigen"ned i skoa (ikke engang i crocs`ene) så jeg måtte halte Nairobi, Nairobi Airport, Heathrow Airport og Gardermoen rundt i sokkelesten. På Gardermoen var desembersnøen en utfordring for sokkeløsningen, men turen gikk direkte til Oslo Legevakt. Her ble jeg trua med innleggelse, isolat og intravenøs antibiotika.... noe jeg selvsagt ikke hadde tid til etter 2 uker i Kenya. I stedet fikk jeg med meg en "killer-kur" hjem og beskjed om å komme tilbake om 6 dager. Etter 6 dager : ingen bedring og nye trusler på legevakta. Da slo tanken meg for første gang : kanskje dette eventyret ikke hadde noen lykkelig utgang ? Eh ... amputasjon ???

Det tok 3 mnd før foten var sånn circa OK. Moralen er : Ikke bruk crocs i Afrika, det er bedre å legge igjen fotoutstyr hjemme. Og èn ting til : Ikke spre denne historia, jeg vil helst framstå som 

....."litt erfaren" !!