THE IMPORTANCE OF GETTING LOW, ...REALLY LOW !!

Dyring Duck I på jomfrutur i Bundefjorden i juni.

Jeg liker å fotografere fra kamuflasjer fordi dette gir meg en følelse av å være USYNLIG.... og det å være usynlig har alltid vært en fasinerende tanke. Jeg har i mange år fantasert om å lage en flytenende kamuflasje, ofte mer eller mindre realistiske kan man kanskje si, som samtidig med å gi meg vannlevende arter på nært hold også kunne gi den spesielle effekten av ekstremt lavt standpunkt, bare noen cm over vannflata. Jeg satte meg ned i vinter over en "kopp rødvin" og skisserte løsninger på en slik FOTOMOBÅT, og etter å ha sett Jari Peltomäki`s løsning på http://www.finature.fi/ (jeg ville gjøre dette bedre enn ham !!) gikk turen til byggvareshopen, og fotomobåten "Dyring Duck I" så etterhvert dagens lys. Siden jeg bor på en brygge mot Bundefjorden v Oslo er det enkelt å teste ut løsningen på fjordens lokale fugleliv. Erfaringene var positive : forutsatt langsom approach kom jeg ofte på kloss hold og jeg fikk det "magiske" lave standpunktet. På den andre siden er konstruksjonen tung å forflytte over avstand (komme i posisjon), 4 timers økter i vannet blir kalde og ubehagelige til tross for våtdrakt og jeg tåler IKKE bølger (særlig ikke hekkbølger fra båter) med fotoutsyr for 150 000 liggende og vippe på ei fjøl 5 cm over vannflaten.

Makrellterne : D3s, 600 mm, f4,0, 1/1000, ISO 500

Jeg har hatt flere økter i Bundefjorden med Dyring Duck I, bildene er av våre vanligste arter og er ikke allverdens... men jeg vil blogge dette i ulike sammenhenger etterhvert likevel. Tatt i betraktning pes og fysisk "ubehag" knyttet til bruken er jeg litt usikker på hvor ofte farkosten vil bli brukt i framtida, men jeg har våte (!!!!) drømmer om bruk i ekstremsituasjoner med snø, sludd og is (brrrr...lett å si i skrivende stund når man fantaserer over en varm kopp kaffe).

Gravand : D3s, 600 mm, f4,0, 1/2000, ISO 200, -1,0

Gravand : D3s, 600 mm, f5,6, 1/6400, ISO 800, -0,33

En av årets hettemåkeunger : D3s, 600 mm, f5,6, 1/6400, ISO 1600, -0,33

Hettemåkeunger er som unger flest : Liten kropp og stort hode, ute av proposjoner og med dårlig motorikk.
D3s, 600 mm, f5,6, 1/6400, ISO 1600, -0,33

Hettemåke : D3s, 600 mm, f5,6, 1/1600, ISO 800, -0,67.

Hvitkinngås : D3s, 600 mm, f4,0, 1/800, ISO 400.

Mor og barn slik vi ofte ser dem, ungen snublende rundt på stranda, klissvåt med skrubbsåpr på knærne og en lettere hysterisk mamma flaksende rundt med kjeft og formaninger.

D3s, 600 mm, f4,0, 1/1000, ISO 500.

Ung hettemåke : D3s, 600 mm, f4,0, 1/2000, ISO 500, -1,0.

Ærfugl hunn : D3s, 600 mm, f4,0, 1/320, ISO 500.

Mytende ærfuglhann : D3s, 600 mm, f4,0, 1/1600, ISO 500, -1,0.

Idèskissen på fotomobåten fra i vinter (NB : Rødvinsflekkene er fjernet i Photoshop)

SPURVEUGLE AVEC

"Hallo ???.... å faen, det er Kolaas`n med en ny fotograf !!"

D3, 400 mm

Liten bonus på turen til dobbeltbekksinmyra i Nord Trøndelag : Terje Kolaas tryller frem et spurveuglepar som hekker i den grønne trønderske barskogen. Slike reir er vanskelige å finne fordi fuglen trykker svært hardt på reiret ved ev. forstyrrelser, det er omtrent ikke mulig å få den til å fly av reiret. En fascinerende fugl egentlig, bare opptil 17 cm lang (omtrent som en dompap) og kun 50-60 gram tung : en rå jeger med overdimensjonert kraftige klør, rene "tømmerhugger-never" sammenliknet med fuglens størrelse forøvrig. På menyen står primært smågnagere, men også småfugl opp i størrelse med flaggspett ! (Haftorn -71), altså bytter større enn ugla selv. Når ungene er små er det primært hannen som jakter, og alle byttedyr fraktes på febrilske små vinger inn hullet til uglefamilien der inne. Når maten er fortært rydder hunnen i huset : fjær og pels som ikke ikke er slukt buntes sammen og kastes ut gjennom inngangshullet igjen. Bakken foran reirhullet var faktisk dekket av fjær og pelsdotter, nesten makabert, fikk assosiasjoner til Pol Pot`s "killing fields" i Kambodias jungel !!

Hunnen rydder fjær og pels ut av reirhulen

D3s, 600 mm, ISO1600 , F 4,0; 1/125 , +0,67

En liten "anonym" fugl med et sterkt blikk .....i den grønne underskogen

D3s, 600 mm, ISO 1600, f 4,0, 1/320, + 0,33

Øyekontakt med den lille, men modige jegeren

D3s, 600 mm, ISO 3200, f 4,0, 1/640

Med restene av en (ung ?) markmus

D3s, 600 mm, ISO 3200, f 4,0, 1/400

D3s, 600 mm, ISO 3200, f 8,0, 1/125

Avec ??? Tja, Nord Trøndelag har en fantastisk fin natur og mulighetene / tilfeldighetene kommer som perler på en snor, ikke stor kunst nødvendigvis, men fine små opplevelser som sitter fast i hukommelsen. Heldigvis skal jeg opp dit igjen i juli !!! Gleder meg.

Hegre : D300, 600 mm, ISO 800, f4,0, 1/1000

Traner på skogsmyr : D300, 600 mm, ISO 800, f 4,0, 1/2500

Storspove : D300, 600 mm, ISO 800, f 4,0, 1/1600, - 0,33

Låvesvale : D300, 600 mm, ISO 200, f 5,6, 1/100

Horndykker : D300, 600 mm, ISO 200, f 5,6, 1/400, +o,33

Det obligatoriske rådyret på forsommerenga fotografert fra bilen : D300, 600 mm, ISO 200, F 4,0, 1/125

God sommer !!

(PS : jeg har et morsomt prosjekt gående. Gleder meg til å blogge dette utpå ettersommeren !!)

BECASSINE DOUBLE !!

Blogge midt sommeren ? Tja, kanskje ikke hvis ingen leser bloggen, men ...jeg klarer ikke å holde tilbake .. !

D3s, 600mm, ISO 3200, f 4,0, 1/250

D3s, 600 mm, ISO 1600, f 4,0, 1/250

Dobbeltbekkasin er for meg et sjeldent og kort glimt av fugl i flukt på vår- og høsttrekket i Syd Norge. Gjennom Terje Kolaas (kolaas@dintur.no) fikk jeg anledning til å oppleve dobbeltbekkasin-spill på ei fjellmyr i Nord Trøndelag... og hvilken natt det ble rundt ca 1. juni !

Bekkasin kommer av det franske Becasse som betyr langt nebb, dobbeltbekkasin blir derved Becassine double (dobbelt så langt nebb). Fuglen var opprinnelig utbredt over hele Norge med en nordlig og en sørlig stamme. Den sørlige stammen er nå praktisk talt utryddet (!) pga stort jaktpress (lett å skyte i flukt) og tap av leveområder. Ornitologen TB Barth forteller om jakta v Øyern rundt 1900 der to mann skjøt 60 db på èn dag. I Norge er db derfor blitt en ren fjellfugl (den nordlige stammen) som hekker fra Dovre og nordover. Nok en trist historie.

Bekkasinspill er som fuglen selv : v første erfaring smått og spinkelt, men når man studerer adferden er det likevel som en blanding av tiur og orrhane, og mest intenst midt på (svarte) natta. Under selve spillet er db påfallende lite sky, det passerte en reinflokk over spillmyra på natta uten at fuglene lot seg affisere av dette, og jeg kunne faktisk tre objektivet ut og inn av teltets åpne luker uten å skremme fuglene. Terje Kolaas (som har tatt hovedfag på db !!!!!) forteller at fuglen er svært selektiv på valg av spillplass, med krav om spesielle vegetasjonssamfunn med høy pH i grunnen, og han kan derfor faktisk lokalisere spillplasser v kyndig tolking av vegetasjonskart (fett Terje !!).

En av mine favoritter : D3s, 600 mm,ISO 1600, f 4,0, 1/250

D3s, 600 mm, ISO 1600, f 4,0, 1/800

Et underlig skue rett forfra !! D3s, 600 mm, ISO 3200, F 4,0, 1/400

D3s, 600 mm, ISO 1600, f 4,0, 1/400

D3s, 600 mm, ISO 1600, f 4,0, 1/ 1000

D3s, 600 mm, ISO 10 000 (!), f 4,0, 1/250

Terje etterlot meg i et Doghouse på en skrånende grasmyr med innslag av vier og dvergbjørk. Gresset var høyt og fuglen liten. Jeg ble fortalt at fuglen primært spiller om natta og at det bare var å skru opp ISO`en på D3s`n. Jeg var imidlertid heldig og fikk fint lys både på kvelden og sent på natta / morgenen, ...men natta ble jævlig KALD. Sittende i en campingstol i den våte myra med vann opp på foten i 10 timer. Brrrr. Frost og mangel på søvn ble raskt glemt når lyset kom tilbake på morgenkvisten. Voldsom aktivitet på alle sider av teltet. Jeg konsentrerte meg om den siden av teltet som var mot det skrånende terrenget. Jeg fikk da lavt standpunkt med bilder ned i øyehøyde på fuglene.

Det ble nesten 45 timer uten søvn og neste ettermiddag sovna jeg dessverre "på post" foran et spurveuglereir !! Takk til Terje for fin guiding og hyggelig selskap. Det blir ikke siste gangen, håper jeg.

Morgenstrekk : D3s, 600 mm, ISO 1600, f 4,0, 1/800

I et mer komtemplativt øyeblikk : D3s, 600 mm, ISO 3200, f 4,0, 1/320

Spillbilder til tross, dette synes jeg selv ble rett og slett vakkert !! D3s, 600 mm, ISO 1600, f 4,0, 1/200

Utsikt fra kamuflasjen om kvelden, før kulda kom krypende : D3, 200 mm, ISO 500, F4,0, 1/125

UGLESOMMER

Nikon D300, 600 mm, ISO 800, f 5,6, 1/200

De fleste har sikkert sett det før, bildet av lappugla i flukt mot fotografen med mus i nebbet i bløtt, gyllent kvelds- eller morgenlys. Det påståes at vi naturfotografer ofte går i kø og tar de samme motivene (?) ..., så jeg tenkte at det nå var min tur til å ta nettopp "dette bildet". Allerede i fjor høst (!) booket jeg opphold hos Göran Ekström i Östersund på denne forsommeren og i månedsskifte mai - juni reiste jeg østover for å oppleve denne nordøstlige boreale barskogens karakterpredator. Görans kamuflasje var en 5 m høy "stige" med stativfeste og kamuflasjeduk rundt øvre trinn, og her satt jeg dørgende stille i 30 timer i løpet av mine 3 dager i ugleskogen....en fysisk og mental "utfordring". Fotograferingen av den vakre, stolte og store fuglen med vingespenn på opptil 1,6 m var en enestående opplevelse og verkende bein, rumpe og rygg ble raskt glemt. Fotograferingen ble nok ikke helt som jeg hadde forstilt meg, luftrommet rundt reiret var lite, bare 3 m til tett greinverk på begge sider og innflyving i luftrommet bakfra mot reiret og fotografen var ikke ugla innstilt på. Heller ikke ville ugla mellomlande på en grein nær reiret for å gi fotografen mulighet til å forberede seg på krevende følgefokus. Jeg synes nok ikke at min Nikon 200-400 overbeviste meg i følgefokus på fugl i flukt rett imot, det ble mange uskarpe bilder og høy ISO. Til gjengjeld ble bildene litt annerledes, og dèt er jo interessant.

Nikon D3, 600 mm, ISO 1600, f 4,0, 1/320

Nikon D3s, 300 mm, ISO 1600, f 4,0, 1/400

Det var i utgangspunktet 5 kylliger i reiret første dagen. Hannen jaktet og hunnen parterte byttene som bortsett fra èn brun rotte, kun besto av markmus. Hun varmet & stelte ungene og hadde mye omsorg og kjærlighet å gi dem, ..nesten tankevekkende å se hvor "menneskelige" de var,- men èn ting forsto hun ikke : fordeling av maten mellom ulike ungene. Det var alltid maten rett i nebbet på den ungen som var nærmest og som gapte høyest, og siden det var stor aldersforskjell på kyllingene, konkurrerte de to minste veldig dårlig om maten. Da de største ungene plutselig var store nok til å svelge musa hel, parterte ikke mor byttene lenger og de to minste kyllingene "forsvant". Derimot fordoblet den største ungen størrelsen sin på 3 dager !!!

Nikon D3s, 300 mm, ISO 3200, f 4,0, 1/1600

Denne hannen skal lande på reirkanten. Man kan forestille seg hvordan ugla griper byttet sitt på bakken !!

Nikon D3s, 300 mm, ISO 3200, f 4,0, 1/1600

Nikon D3s, 300 mm, ISO 6400, f 4,0, 1/1000

Nikon D3s, 300 mm, ISO 3200, f 4,0, 1/1250

Nikon D3s, 300 mm, ISO 6400, f 4,0, 1/1250

Hannen kaster seg ut i lufta fra reirkanten, bakover og nedpver !!

Lappugla var utrolig tillitsfull og mor gadd nesten ikke engang å snu på hodet når undertegnede krøp ned med stive bein og verkende kropp fra kamuflasjen om kvelden. Göran forteller at på den tiden jeg forlot Östersund hopper ungene ut av reiret og blir matet ute i terrenget. Dette kan by på varierte muligheter til å ta annerledes bilder av lappugla. Jeg må nok tilbake til Östersund.

Uansett : Dette var min "første lappugle", og det sies jo at man husker den første gangen best av alle (?). En kjempeopplevelse. Hvis noen andre vil prøve seg på Görans ugler har han mailadresse : goranekstrom@bredband.net. Han tar i mot andre fotografer dersom han har tid og anledning.

Nikon D3s, 300 mm, ISO 3200, f 4,0, 1/640.

Nikon D3s, 300 mm, ISO 6400, f 4,0, 1/800.

Nikon D3s, 300 mm, ISO 6400, f 4,0, 1/1250.

Nikon D3, 27 mm, ISO 800, f 8,0, 1/40

Fra ugleskogen

FISKEØRNA ER TILBAKE I FJORDEN

Fiskeørna sees regelmessig over indre Bundefjorden hver sesong. Ikke værst for en urban fjord som ligger kun 15 km fra Oslo Rådhus ! I går tok jeg med meg Big Mama...my black beauty (D3s på Nikon 600 mm 4,0) ut i jolla for å se etter fuglelivet på fjorden og særlig etter fiskeørna. Jeg hadde kun fått det ene beinet opp i båten da jeg skottett opp og så ørna passere rett over hodet på meg. Jeg rakk selvfølgelig ikke å få opp jernet... og fikk kun noen dårlige bilder bakfra (!). Jeg får uansett flere sjanser utover sommeren. Jeg har nå også lokalisert reiret som alldeles ikke lå der jeg før har antatt det måtte være !

Uansett : Dette gir meg imidlertid påskudd til å blogge noen "gamle" bilder på fiskeørn som jeg "har liggende". Jeg har jo etablert denne bloggen primært for å vise bilder...så hvorfor ikke.... Alle bilder er fra 2008, fluktbildene er fra Finland og ørna på kvisten er fra Florida. Floridafuglen er samme art som vi har her : Pandion heliaetus, ikke engang en egen underart.

På jakt etter mørke fiskerygger i det grunne vannet

Ørna har sett en fiskerygg og finstiller siktet

Første del av stupet, med vingene ut og beina bakover

Etterhvert foldes vingene sammen og klørne føres framover

Fuglen forsvinner ofte helt under vannflaten i et kjempeplask i sitt forsøk på å gripe fisken

Et lite øyeblikk ligger fuglen og samler seg i vannet med fisken i klørne før den letter

Etter stupet letter som oftest fuglen mot vindretningen

Fiskeørna har overraskende lange bein og har lange, svært skarpe klør som holder den glatte fisken i en skruestikke