onsdag 27. april 2011

SLANGEN I PARADISET

Mange gamle myter om padder. Det ble påstått at den var heksens høyre hånd og den har vært fryktet i århundreder som "en stygg og giftig nattes skapning". Man kunne få vorter av å berøre den og epilleptiske anfall av å møte blikket dens. . I gamle dagers England betydde det å bli en "paddemann" å inngå pakt med djevelen. Å bære bein som var revet av ei padde beskyttet mot hudsykdommer, å bære en paddetunge gjorde menn uimotståelige for kvinner (!!!! noe å tenke på ??), brystkreft ble kurert ved å gni en levende padde mot brystet og den beste beskyttelse mot hekser var å begrave ei padde ved dørstokken. Men å drepe den var tabu !!

Med andre ord : man kødder ikke med padder !!

Møt Vera !!!
D3s, 105 mm macro 2,8, f11,0, 1/80, ISO 1600
OK, jeg har ansvaret for Vera. Vera tok seg ned i uthuskjellern min i høst for å unnslippe kuldegradene, og er nå blitt ei verpesjuk trinn dame, full av egg og hormoner. Hun måtte imidlertid ha hjelp for å komme ut fra kjeller`n nå på våren. Jeg tok en tur til en dam i nærheten for å vurdere om miljøet var bra for min Vera, og ganske riktig :
et paddeparadis !!
Vera `s slektninger drev på og hadde seg så spruten sto, og før damen skulle hentes for å delta satte jeg meg ned i vårsola for å nyte oppvisningen. Da så jeg en første buormen, en liten en, som en stripe ute på vannflata, ...deretter èn til : en stor en, og så faktisk en tredje !! Denne siste baksa i vannkanten der paddene drev på med sitt. Etterhvert gikk vi bort for å sjekke. Så ingenting ....før kona mi sa : se mellom beina dine!!!, ....og der, bokstavelig talt mellom beina mine, lå det 1 m buorm i gresset. Først trodde jeg den var død, men oppdaget raskt at den hadde en av Vera`s eldre tanter halvveis ned i gapet !! Ormen var selvsagt stressa, men kunne faktisk ikke unnslippe pga lange, sprellende paddebein. Ikke kunne den spytte maten ut igjen heller, fordi tennene i gapet som kjent peker innover. Her var det bare èn vei . ned i magen. Dessuten : Buormer spiller ofte døde når de ikke har mulighet til å unnslippe. Vi satt oss stille ned og etter en stund fortsatte slangen jobben med å svelge.

Kombinasjonen D300 og 70-200 satte sine grenser, bla på nærgrensen. Lyset var også svært vanskelig med den svarte ormen dypt nede i skyggene dekket av gress med direkte sollys. Uansett : en enestående situasjon. Slike opptak finnes jo fra fangenskap, men ikke så mange fra "the Wild".

D300, 70-200 2,8, f5,6, 1/320, +0,67, ISO 500

D300, 70-200 2,8, f5,6, 1/200, +1,67, ISO 500

Her en en av tennene i munnen som peker bakover godt synlig.
D300, 70-200 2,8, f5,6, 1/ 250, +1,67, ISO 500

D300, 70-200 2,8, f5,6, +1,67, ISO 500

Her er det "natta" for Vera`s eldre tante !!
D300, 70-200 2,8, f5,6, +1,67, ISO 500

Dette var det siste jeg så til padda.
D300, 70-200 2,8, f5,6 1/250, +2,0, ISO 500

D300, 70-200 2;(; F%;&; 1/320, +2,0, ISO 800

Godt å kunne lukte igjen etter at maten ikke lenger blokkerer for tunga
D300, 70-200 2,8, f 5,6, 1/320, +2,0, ISO 800

D3s, 600 mm 4,0, 68 mm mellomringer, f8,0, 1/250, ISO 1000

D3s, 600 mm 4,0, 68 mm mellomringer, f8,0, 1/200, ISO 1000

D3s, 600 mm 4,0, 68 mm mellomringer, f8,0, 1/200, ISO 1000

PS : Jeg slapp ut Vera i hagen i stedet.

søndag 20. mars 2011

HVITE ENGLER I SNØEN ?

D3s, 600/4,0, f5,6, 1/1600, +1,33, ISO 800

Det var min idè, jeg innrømmer dèt, men Bent Olsen ble faktisk med av egen fri vilje ! Jeg hadde lest meg opp på Tysslingen,- "sangsvanenes svar på tranenes Hornborgasjön".Normalt tusenvis av sangsvaner i midten av / siste del av mars. Jeg hadde booket "gömsle" for 4 dager for et halvt år siden, og har gleda meg til dette i lang tid. Det er noe spesielt ved sangsvaner : sky og myteomspunnede villmarksfugler med mange rare sagn, feks den der om han typen som forvandlet seg til en svane for å forføre Leda. Forstår ikke helt hva som er så erotisk med svaner (men folk tenner jo på de underligste ting), .....men dette burde antakelig Leda svare på sjøl. Synge når de dør skal de visstnok også gjøre.

Det tar 4 timer å kjøre fra Oslo. Vi ankom dagen før,- for å gjøre nødvendig research. Venta oss et hav av sangsvaner, og fant ...19 stk ! Olsen så skeptisk ut. Vi måtte inn i gömslet kl 05 om morran og ikke ut igjen før tidligst kl 19. Netto 14 timer pr dag, 56 timer på fire dager og ...3 timer pr svane i gjennomsnitt (fordelt på 19 svaner). Mye venting for lite "ull" kanskje ? Den gode tingen var at det var meldt snøvær. Dèt kunne kanskje bli en "fotografisk gave" !

Neste morra kl 04.15 : Snøstorm og 20 cm nysnø. Olsen tok toer`n, jeg tok ener`n (gömsle nr 2 og 1 altså !!). I løpet av dagen så vi : en haug grågjess, enkelte sædgjess, altfor mange canadagjess, en sverm med kaier, to skyer med stær, en gruppe blåfrosne lerker, 2 havørn, "e vipe" og : 35-40 sangsvaner. Det ble lange timer. Kaldt var det også. Ramlösa`n snerka seg i flaska. Mottok meldinger fra Olsen som tyda på at ikke alt var helt optimalt i toer`n. Midt på dagen kom det en traktor for å legge ut fôr til fuglene (korn). Stemninga i toer`n ble ikke bedre da svensken slapp hele lasta si foran mitt gömsle og ingenting foran hans. SMS`n jeg mottok skal ikke gjengis her, men han var ....litt gretten.

På kvelden viste det seg at gömsle 1 og 2 var dobbeltbooka på oss og to italienske fotografer. Vi orka ikke krangle på italiensk kl 5 om morran. Dessuten : det var meldt full sol påfølgende dag. Tenk det grelle sollyset på snøen !! Vi lot det bli med den ene dagen ved Tysslingen.

Uproff gömsle-ägere,... men ville likevel ikke vært det foruten.

D3s, 600/4,0, f 5,6, 1/1000, +1,33, ISO 800

D3s. 600/4,0, f5,6, 1/2000, +1,33, ISO 800

D3s, 600/4,0, f5,6, 1/2000, +1,33, ISO 800

D3s, 600/4,0, f5,6, 1/1600, +1,33, ISO 800

D3s, 600/4,0, f4,0, 1/640, +1,33, ISO 1600

D3s, 600/4,0, f6,3, 1/1250, +1,33, ISO 800

D3s, 600/4,0, f5,6, 1/1600, +1,33, ISO 800

D3s, 600/4,0, f5,6, 1/640, +1,33, ISO 800

D3s, 600/4,0, f5,6, 1/800, +1,33, ISO 800

Hormonene koker over blant grågås-hannene i kampen om damene
D3s, 600/4,0, f5,6, 1/1000, +1,33, ISO 800

Grågås
D3s, 600/4,0, f5,6, 1/1600, +1,33, ISO 800

Grågås
D3s, 600/4,0, f5,6, 1/1600, +1,33, ISO 800

Øystein Søbye, dersom du leser dette : du har etterspurt landskapsbilder. Jeg prøver, men får det liksom ikke helt til !! Dette er det nærmeste jeg kom "landskapsbilde" fra Tysslingen. Jeg har et stykke igjen, innrømmer dèt.

lørdag 12. mars 2011

ET KNIPPE UNGE HØNSEHAUKER, ET PAR MUSVÅKER OG HISTORIEN OM NOE SOM GLAPP !

Ung hønsehauk
D3s, 600/4,0, f5,6, 1/1000, +0,33, ISO 500

Jeg er så heldig å kjenne folk som driver sine egne rovfuglskjul. Dette er en prosess som krever sammenhengende og langsiktig arbeide. Disse er ikke ment for utleie, ikke engang for utlån til uvedkommende østlendinger,....men med en blanding av vedvarende mas og "gråten i halsen" på telefonen fikk jeg likevel sutra meg til å komme over for 4 dager. Riktignok ble det sagt : "Det e vel litt seinte, så som vibå e kåme", men....jeg trengte et eventyr !

Første dagen i kassa til hr. X og Y. Fikk nesten myrhauken nedpå. Ellers var det faktisk bare viper å se !!

De neste 3 dagene i kassa til hr Æ og Å. Allerede første dagen kom bomba !! Ved siden av åtet, bare 7 meter unna, slo det ned en ....jaktfalk !!! Trodde ikke mine egne øyne ! Foto ? Vel, jeg var for-fokusert på noen greiner i bakgrunnen og vurderte å lirke objektivet i posisjon. I det samme øyeblikket som jeg rørte kameraet ....fløy falken. Skuffelsen var drøy å akseptere, jeg hadde missa en kjempesjanse !! Men : 2 timer senere kommer falken faktisk tilbake og setter seg på en grein !! ALLAH AKBAR !!! GOD IS GOOD !!! Jeg hadde fått en sjanse til !! Nesten for godt til å være sant. Jeg var selvsagt ikke forfokusert på greina falken satt på, men denne gangen skulle jeg ikke drite meg ut. Jeg satt urørlig. Det gjorde falken også. 5 minutter. 10 minutter. 15 minutter. Den hadde knapt nok blunka, og jeg innså at den antakelig ikke kom til å flytte seg. Den ville trolig fly bort etter hvert. Jeg MÅTTE prøve å dreie kameraet, hadde ikke noe valg. Det var bare 10 grader til venstre. Hva om jeg brukte 10 minutter på de 10 gradene ? I det øyeblikket jeg tok i kameraet for å starte bevegelsen...fløy fuglen (snakk om falkeblikk !!) og jeg så den aldri mer igjen. Perkkele !!! Det lød såre hulk fra finèrkassa. Denne sjansen får jeg ALDRI mer igjen. Jeg ville rett hjem, selge utstyret mitt, slette hele bildearkivet og ....gå rett i kloster !!

Jeg kom jo til hektene igjen etterhvert når jeg oppdaga både hønsehauk og musvåk (det var jo egentlig dèt jeg var kommet for og som jeg hadde håpet på..i beste fall)... og fikk fine oppplevelser i 3 dager. Siste dagen rigga jeg ned kl 16.30 (hadde da sittet netto 40 timer på 4 dgr). Når utstyret var pakka ned i sekken og luka var stengt og jeg skulle til å krype ut.... kom : myrhauken !! Først på kvist og viste seg fram, så på åtet. "Psykologen min" sier at opplevelsen er vel så viktig som bildene. Jada, jada....

Tusen takk til X & Y og Æ & Å. Jeg vet det satt langt inne. Kjekt å kjenne slike folk !!!

Ung hønsehauk
D3s, 600/4,0, f5,6, 1/640,, ISO 1000

Ung hønsehauk på åtet prøver å skremme bort en konkurrent
D3s, 600/4,0, f5,6, 1/250, +0,33, ISO 800

Ung hønsehauk. Sjekk den fulle kråsa !!!
D3s, 60074,0, f5,6, 1/250, +0,33, ISO 1000

Ung hønsehauk
D3s, 600/4,0, f5,6, 1/640, +0,67, ISO 1600

Ung hønsehauk
D3s, 600/4,0, f4,0, 1/2000, +0,33, ISO 1600

Ung hønsehauk stryker lavt over sivskogen
D3s, 600/4,0, f6,3, 1/1000, +0,33, ISO 1250

Ung hønsehauk. Autofokus på raske fugler som flyr rett imot er FRUSTRERENDE vanskelig.
D3s, 600/4,0, f4,0, 1/1250, +0,67, ISO 2500

Musvåk
D3s, 600/4,0, f5,6, 1/800, +0,33, ISO 1600

Musvåk
D3s, 600/4,0, f5,6, 1/320, +0,67, ISO 800

Musvåk
D3s, 600/4,0, f5,6, 1/2000, +0,67, ISO 1600

Musvåk
D3s, 600/4,0, f5,6, 1/800, +0,33, ISO 1600

Musvåk
D3s, 600/4,0, f5,6, 1/1250, +0,67, ISO 1600

Musvåk
D3s, 600/4,0, f5,6, 1/400, +0,33, ISO 1600

Musvåk på åtet
D3s, 600/4,0, f6,3, 1/1000, +0,33, ISO 1250

Musvåk
D3s, 200-400=400/4,0, f4,0, 1/320,+0,33, ISO 800

Musvåk
D3s, 600/4,0, f5,6, 1/250, +0,33, ISO 800

lørdag 5. februar 2011

BENGALSK TIGER, PANTHERA TIGRIS TIGRIS



INDIA ... chicken tikka masala, Mahatma Gandhi, Bollywood, Maruti Jeeps, hellige kuer, nanbrød, kastemerker, diarè, hinduisme, crickett, røkelse, turban, Kingfisher øl, rupier, chili, verdens vakreste flyvertinner (udiskutabelt), Taj Mahal, Freddy Mercury (ja, han var faktisk indisk), Hare Krishna, immodium, Ganges, curry, sari, fattigdom, radmagre bikkjer, mer diarè, ennå flere kuer, nesten 1,2 milliarder mennesker - og altså (i alle fall inntil videre) : Bengalsk tiger.

Tiger-status :

Bali-tiger : utryddet
Java-tiger : utryddet
Caspisk-tiger : utryddet
Sørkinesisk-tiger : antakelig utryddet
Sumatra-tiger : status ukjent, kritisk
Indokinesisk tiger : status ukjent, kritisk
Sibirsk tiger : Kritisk, antakelig verdenspopulasjon på under 500 dyr.
Bengalsk tiger : Offisielle tall fra 2007 : anslått 1300 dyr, idag trolig under 1000.

Primær årsak til bestandsnedgang : ikke primært arealsituasjonen, ikke tigerturismen heller, men nesten ene og alene : krypskyting !!!

Inspirert av fjorårets vellykkede tur til Bandhavgarth NP reiste "Tiger-Johansen" (bør helst uttales på engelsk) fra Lillehammer (www.arnfinnjohansen.com) og undertegnede denne gangen til Kanha NP, også dette på det sentrale indiske høylandet nordøst for Dehli. Kanha er i motsetning til Bandhavgarh en, i indisk sammenheng, stor NP , og tigerbestanden her anslåes til mellom 70 - 110 dyr. Inkludert den nylig opprettede buffer-zonen er parken på ca 2 000 km2. Inderne har gjort en helhjertet jobb med arealsituasjonen, der bla mange landsbyer er flyttet ut av parken for å sikre parkens eksistens, men av ulike årsaker klarer de altså ikke å bekjempe krypskytingen.

Selv om det er opptil 100 tigre i Kanha er det ikke uten videre lett å finne dem. Tigerrevirer er store, topografien er kupert og vegetasjonen står tett som en vegg. Metoden går ut på å prøve å lokalisere en ev tiger i terrenget ved å lytte etter andre dyr`s alarm-calls, og på den måten prøve å danne seg et inntrykk av hvordan den beveger seg i terrenget. Er man heldig kan man forflytte seg langs de interne dust-roads i håp om at dyret vill krysse veien i et gitt punkt. I så fall får man bare noen sekunders glimt av den muskuløse katten i det den krysser mellom bambuskrattene på hver side av vegen. Vi jobbet steinhard, men så ingen tiger de første 5 dagene. Skuffelsen meldte seg uvegerlig, men det løsnet heldigvis litt de to siste dagene.


Tigerne bruker ofte vegene i parken for å markere reviret sitt, særlig i grålysningen tidlig om morgenen når skogbunnen ar våt av kondens og sanden i vegen fremdeles er tørr. Dette er en voksen hunntiger som vi hadde gleden av å følge i 11 minutter. En suveren dame, hun snudde seg knapt etter oss en eneste gang.



Reviret markeres i grålysninga


En typisk "crossing the road-tiger", en opplevelse som kan være over på sekunder. Også dette er en voksen hunntiger. Sjekk de kraftige skuldrene og den slanke bakparten !!


På dagen ligger tigeren som oftest og sløver i kratt eller høyt gress. De er nærmest "upåvirkelige" av menneskelig tilstedeværelse og kan plutselig åpenbare seg på nært hold.


Ung hanntiger


Ung hanntiger. Fotolyset er forøvrig OK ca 1 1/2 time på morgenen og 1 1/2 time på ettermiddagen. Ellers er lyset hardt og vanskelig.

Ung hanntiger i kveldssola


Ung hanntiger


Tigre er som de flestre andre kattedyr enstøinger. Ser man to dyr sammen er det enten pga parringstid eller fordi de ennå ikke har skilt lag fra moren sin. Disse ungene er ca 12 mnd gamle.


Indisk wild dog eller Dhole er en økologisk parallell til den mer kjente African Wild Dog. Verdenspopulasjonen er nå estimert til bare ca 2000 dyr.


Barasingha er en endemisk indisk hjorteart, finnes i to undererter og er knyttet til åpent vann der den ofte beiter undervannsplanter. Den ene av disse stammene finnes kun i Kanha NP, som altså utgjør hele verdenspopulasajonen. Bestanden var nede i ca 50 dyr for noen 10-år siden !! Pga et "realt indisk skippertak" for barasinghaen er bestanden i Kanha nå oppe i over 400 dyr.


Jeg er fasinert av slanger, men ser dessverre sjeldent slanger både i Afrika og India. De fører et bortgjemt liv !! Denne gangen var vi imidlertid heldige : Slangen er en Checkered Keelback og er som man ser knyttet til vann. Kjennetegn er de to stripene på hodet : under øyet og bak øyet. Den kan bli opptil 1,75 m lang. Dette individet så egentlig ikke så stort ut så lenge vi kun så hodet nede i pytten, men når Keelbacken plutselig kom brasende opp av sølepytten for å unnslippe to nærgående fotografer var den plutselig tjukk som en hesjestaur og svært stor for arten (i alle fall over 1,5 m). Den er ikke giftig, men påståes imidlertid å være aggresiv i pressede situasjoner (!!)


Min Field Guide to Snakes of India dokumenterer hele 163 slangearter i India. Hvilket bilogisk mangfold !!!
71 av disse er giftige, noen ekstremt giftige !


Denne rovfuglen lyder det eksotiske navnet Changeable Hawk Eagle (Spizaetus nipalensis). Her på et kadaver av hjortearten Chital.


Det er vinter i Kanha i januar, dette merkes selvfølgelig på nattetemperaturen, men også på fuglelivet som oppleves ganske beskjedent på denne tida. Dette er en Indian Pond Heron (Ardeola grayii) som hutrer i morgenkulda.


Den knøttlille Spotted Owlet (Athene brama) på familiens veranda.


Det er kaldt om morgenen, ned mot 0 grader. I desember hadde indre deler av Kanha minus 7 !! Store deler av den eviggrønne løvskogen stod nå brunsvidd etter dette kuldesjokket. Her vår erfarne tigerguide Rajendra Jhariiya som lytter etter mulige signal fra skogen tidlig om morgenen.


Det kan være en idè å prøve tigersøk fra elefantryggen når alt annet butter. Elefantene var imidlertid opptatt med en operasjon på flytting av gaur fra Kanha til Bandhavgarh denne gangen, så elefantene får vente til neste gang.


Solen går ned over India, .....
over 1 160 000 000 mennesker (1,16 mlrd),
en hel haug av kuer ....
og kanskje mindre enn 1 000 tigre.