....OG SÅ VAR DET REVENS TUR

Fortsettelse fra forrige blog om ørn på rype : Denne gangen på rev. Kongeørn på åte er ikke lenger noe enestående i norsk naturfoto, men som Stian Holmen har filosofert over i sin blog spiller det faktisk ingen rolle. Uansett hvor mange som har tatt disse bildene før er det en fantastisk opplevelse å sitte i kamuflasjen og oppleve denne enestående flotte fuglen på nært hold !! Som sagt . Uka jeg hadde hos Ole Martin hadde flott fotovær = drittvær ! Snøstorm, øsregn og stiv kuling / liten storm. Helt ideelt !!....men jeg måtte faktisk vente lenge før jeg fikk den første ørna nedpå.

Nytt reveåte i regn og kuling

Regn går over til snø. Objektivet hadde store problemer.

Kongeørn nr 1 : Til tross for at åtet var snødd ned

Kongeørn nr 2 . En voksen fugl, med uvanlig mørk fjærdrakt. En utrolig vakker fugl ! Nysnøen har regna bort.

Reven fikk gjennomgå

Kamera-lyd !

Kongeørn nr 3 : en ungfugl med våt lugg. Ny våt snø på bakken.

Ungfuglen letter med medbrakt nistepakke

Så var det kråkens tur

Selv nøtteskrika skal ha sitt fra den etterhvert maltrakterte reven

Jordiske levninger av en rødrev

Når vinden legger seg er det dørgende stille i Flatanger i mars

EN TRIST HISTORIE OM EN DØD RYPES GRUFULLE SKJEBNE I FLATANGER

I år la jeg inn en hel uke hos Ole Martin i Flatanger, ...fra 7. til 13. mars. Dette kan kanskje virke som mange timer, all den tid man må være inne i kamuflasjen senest kl 06.00 om morgenen og blir henta ut igjen kl 18.00 på kvelden. Det skulle bli sånn ca 12 timer pr dag, men tida gikk så altfor fort !! Etter å ha hatt stabilt vintervær siden begynnelsen av desember, fikk jeg årets førtste drittvær : storm & stiv kuling, øsregn, lite lys, våt snø og regelrett snøstorm. Uansett ikke så galt, da direkte sol er verdens værste fotolys !.... men utstyret fikk virkelig kjørt seg. Slet med kondens, regn rett inn på objektivet og våt snø som frøys til is rett på linseglassene. Heftig !! Vi festa ei rype i et tre (antakelig verdens mest fotograferte furukvist ?) og kongeørna meldte seg etterhvert på. Fluktbildene av kongeørna var mulige å ta pga stormen og fuglens reduserte hastighet i lufta når den fløy mot vinden.

Takk til Ole Martin for hyggelig selskap og nok et flott opphold i Flatanger !!

Rypa fikk virkelig kjørt seg. Den var festet med ståltråd !!

Havørna meldte seg også på, men denne voksne fuglen var svært reservert og hadde respekt for den mindre kongeørna !!

Litt slitasje i åtet etterhvert !

...og de tause, harde fjella var eneste vitne til rypas skjebne.

"GAUPEJAKTA" !!!???

I hele mitt liv har jeg drømt om å få se ei vill gaupe, men for meg har det alltid stått som noe "uoppnåelig", sjeldne, sky og utilnærmelige som disse rovdyra er. I de siste par årene har jeg imidlertid registrert regelmessige gaupespor i "mitt område"og i vinter har vi tom. hatt spor av gaupe rundt huset vårt! Dette har jeg aldri opplevd før. En ubeskrivelig god følelse, og det slår meg at naturen har en utrolig evne til å ta seg opp igjen, selv etter grov og uforstandig mishandling over lang tid. Denne gode følelsen varte helt til natt til 1. februar i år. Da var nærområdet plutselig fullt av mannfolk med 4-hjulstrekkere, walkietalkie, truger, bikkjer og "gunnere". Hva sto på ??? Jo, gaupejakta hadde visst begynt !! Tenk at det i det hele tatt fremdeles er noe som heter "gaupejakta". I 2010 !! Gutta var tøffe i trynet, men det er da alvorlig talt ikke noen manndomsprøve å jage ei katte opp i et tre og skyte den fra bakken ?

Fellingskvota i 2010 var satt til 143 gauper på landsbasis!! Man må tilbake til 1878 for å finne høyere kvote, og kvotene settes av ROVVILTNEMDENE. Fra 2007 vedtok disse nemdene felling av 421 gauper i Norge, hele 87 fler enn faglig anbefalt. I vårt område var årets kvote på 3 dyr og disse ble skutt allerede første jaktdagen. Rovviltnemdene er politisk sammensatt og har ingen formell kompetanse på rovdyrforvaltning og i tillegg ignorerer nemdene i stor grad faglige anbefalinger. Leder for viltnemda i Hedmark uttaler :

"Rovviltnemdene er en lyttepost til folk ute i bygdene. Det ligger en kunnskap ute blant folk som skal tas hensyn til".

Jeg får nupper & utslett !!

Det er ikke lenger gaupespor i "min skog", og jeg er både trist og forbanna!! Hvilken glede kan jegere ha av å drepe disse dyra ? Hva tenker de ? I live kan dyra gi folk en opplevelse for livet bare v å bli sett, døde er de bare en makaber pynt i en eller annen peisestue. Gaupa gjør jo heller ingen skade, de høster kun noen rådyr i et område hvor folk klager over at rådyra spiser opp staudehagene deres og over at det er for mye flått i skogen. Hvorfor vil folk bare ha en del av naturen, og ikke hele pakka ? Hvorfor styres rovdyrforvaltningen FORTSATT av pelsjegere og "bygdedyr". Senterpartiet har i tillegg varslet betydelig skjerping i diskusjonen omkring rovdyrforvaltningen internt i den rød-grønne alliansen.

Hva er galt med Norge og nordmenn ??

Faen i helvete !!

For ordens skyld : Gaupa på bildene er selvsagt ikke vill !!

BOMTUR (?) TIL FINLAND

Etter sucessen med tiger`n i India følte Arnfinn Johansen og jeg oss "uovervinnelige" og la lista veldig høyt : våte drømmer om ulv i vinterlandskap,- og Arnfinn booket et nytt opphold hos Lassi Rautiainen på den finsk-russiske grensa (mange av dere som leser bloggen vet hvem Lassi er). Vi har jo vært der før flere ganger, men aldri på vinteren. Lassi kunne på forhånd rapportere om spredte og ustabile ulvebesøk på grisekadaveret. Det var uansett verd et forsøk. Fra flyplassen i Kajaani er det 3 timers kjøring ut i villmarka, først til basecamp og så 45 min kjøring på dårlig brøyta skogsbilvei til kamuflasjen i "No Mans Land" i grensesonen mot Russland. Avstandene, mørket, den dype snøen... med kryssende ulve- og jervspor og 35 kuldegrader var i sum en sterk opplevelse.

Jeg må innrømme at kulda virket litt skremmende på meg i begynnelsen, men vi klarte oss fint inne i Lassi`s "finerkasse" med en liten propanbrenner og rødspritkjøkken. Utstyret klarte seg bra også, med nesten 50 grader temperaturforskjell mellom kamerahus og ytre del av objektivet !! Vi lå i "kassa" i 3 1/2 døgn og så ..... ingenting. Ingen ulv viste seg på myra dessverre. Ikke jerv eller ørn heller for den saks skyld. Litt skuffa blir man jo, men på den andre sida : vi la lista høyt. Det var uansett en sterk opplevelse, og : vi prøver selvfølgelig igjen senere.

Her fantaserte vi om hvor ulven skulle dukke opp !!

Som et lite plaster på "såret" hadde vi derimot flaks i Kajaani på vei inn til og ut fra No Mans Land. I et åpent parti av en større elv visste Lassi om noen otere som var uvanlig tillitsfulle. Oteren er sjelden også i Finland, så dette var en sensasjon. På veien forbi elva inn til ulvemyra var det sen ettermiddag, overskya og 15 minus. Vi fant oteren, selv om lyset på det tidspunktet var rel dårlig.

På vei ut fra ødemarka igjen, tilbake til flyplassen, stoppet vi igjen v elva. Oteren hadde forflyttet seg, men vi fant den til slutt. Fremdeles 10-15 minus, men denne gangen med sol og veldig hardt lys. I tillegg ga tilfeldighetene oss motlys i tillegg !! Uansett en stor opplevelse. Jeg blir imponert over evolusjonen som har gitt oss dyr med slike tilpasninger : Opp og ned av vannet i 15 minus,... og like det !

Med abbor

TIGER

Verdens største katt med maksvekt på over 300 kg (!!), mytisk, utryddingstrua, vakker og potensielt livsfarlig. Det er kun ca 3500 ville tigre igjen i verden, ca 1400 av disse er i India som den bengalske populasajonen og ....bestanden skrupmer. Når Arnfinn Johansen foreslo at vi skulle ta en tur til India sammen ...før det var for seint, ...var jeg "easy prey". Arnfinn var i India også for et år siden og framsto som den "erfarne", og vi valgte å konsentrere oss om èt sted : Bandhavgarh National Park.

OK, ikke lett å være borte fra jobb i januar, men vi klarte å stable på beina èn arbeidsuke + to helger + to arbeidsdager fra tilstøtende uke. Med litt målrettet reising skulle dette gi netto 7 dgr i bushen. Akkurat slik gikk det ikke, vi fikk 12 timers venting på innenriksfly fra Dehli, ankom bushen et døgn senere enn planlagt og hadde på dette tidspunkt ikke sovet på nesten 35 timer. Da Arnfinn tilslutt sovna snorka`n som et pukkverk !!!

Bandhavgarh NP er ca 1200 km2 stor og består for en stor del av høy løvskog med tett undervegetasjon av bambus, sikten er minimal og å lete etter tiger virket litt håpløst. Jeg hadde på forhånd sagt til meg selv at jeg er kjempehappy dersom jeg ser èn tiger i løpet av uka vår. Jeg var imidlertid heldigere enn som så : første dagen så vi tiger 3 ganger !!

Vi bomma grovt på klimaet !! Selv om det ikke var behagelig å være i sola midt på dagen, var morgenene iskalde, 2 - 3 varmegrader og vi måtte kjøpe inn fleecejakker, lue og votter lokalt. I tillegg kom tåka og ødela noen dager for oss. Så ingen stripekatte på flere dager og jeg begynte å forstå hvor heldige vi hadde vært første dagen. Bortsett fra hjorteartene cheetal og sambar og langur-apene var det påfallende lite vilt å se.

Cheetal eller spotted deer som det står i bøkene er tallrik og viktigste matkilde for tigeren. Her i tåka. To morgener hadde vi rimfrost på bakken !!!

Sambar i tåka

Typisk dustroad i Bandhavgarh. Bambuskrattet står som en vegg langs veien. Ikke lett å finne tiger her. Metoden er å lytte etter varsellyder fra andre dyr, spesielt cheetal, sambarhjort og languraper, anta at dette gjelder en tiger, danne seg et bilde av hvor den beveger seg ut fra lydene og posisjonere jeepen der man antar at tigeren kan komme til å krysse veien. Ofte så vi tiger kun i et glimt før den forsvant igjen.

Bandhavgarh har nylig innført et nytt "roadsystem", der biler kun får være i parken mellom 06.30 og 11.00 og mellom 14.00 og 18.00. Maks antall kjøretøy er satt til 45 stk, dvs nr 46 kommer rett og slett ikke inn. Man får også tildelt en veisløyfe som man MÅ holde seg til, slik at opphopning av biler på èn plass unngås.

Bandhavgarh har også åpne gressletter der hjort beiter og tiger kan sees kryssende over.

To netter var tigeren i landsbyen og henta seg en ku, den ene gangen tom. inne i båsen i fjøset. Befolkningen lever av tigerturismen og rovdyrskader dekkes av staten. Vi så også tigerspor tett inntil lodgen.

Brown fishing owl

Mr & mrs Scoops owl

Langurene følger nøye med

Liten kar med mye lyd

Eksotisk rovfugl med eksotisk navn : Changeable eagle !!

Crested serpent eagle

Bushen er tett og skjuler mange hemmeligheter. Denne leoparden hadde lukta av tiger som nærmet seg bakfra og veien som måtte krysses foran oss. Han nølte lenge, men valgte til slutt å krysse veien framfor å risikere tigeren.

Over steingjerdet for å krysse veien.

Vi var forberdt, Arnfinn og jeg sto klare med våre 400 mm objektiv, og bildene raste gjennom D3s`ene. Lyden av digital mitraljøse !! Jeg rakk å ta ca 17 bilder, altså tok kryssinga av veien mindre enn to sekunder. Bildene er tatt på ISO 3200. Ikke støy å se. Fantastisk !!

Siste kvelden fikk vi denne store hanntigeren, riktignok på lang avstand, men HVILKET DYR !!!

India har halvparten av verdens ville tigre, men nasjonalparkene i India i størrelse er som fluelort på en låvedør. Arealmessig svært beskjedent. Til gjengjeld har de nå 1,2 milliarder mennesker, og krypskyting er et stort problem. Dette er ikke godt nytt for tiger`n.

Takk til Arnfinn for hyggelig reisefølge og en fantastisk opplevelse. Det blir nok arrangert en oppfølger om ikke så altfor lang tid, kjenner jeg klientellet rett.